Protoner skal gi flere pasienter nytte av immunterapi

Du har sikkert sett historiene om kreftpasienter som hadde forsøkt alt, blitt “dødsdømt,” men til slutt ble reddet av en vidundermedisin. Oftest er det snakk om immunterapi, en behandlingsform som stimulerer kroppens eget immunsystem til å gå løs på kreftcellene.
Fantastisk for pasientene som kureres, men immunterapi virker dessverre ikke for alle pasienter. Problemet er sannsynligvis at immunsystemet ikke ser kreftcellene som farlige.
Immunterapi for flere
– Vi tror at ved å kombinere immunterapi med strålebehandling med protoner, kan flere pasienter få nytte av behandlingen, sier Nina Edin, medisinsk fysiker ved UiO.
I Norge tas protonterapi i bruk først i 2023, men forskningen på hvordan denne behandlingen best skal komme pasientene til gode, er godt i gang.
Stråleterapi virker ved at strålingen kutter av DNA-tråden i kreftcellene slik at de dør. Men også kroppens immunforsvar spiller en viktig rolle. Når cellene dør, skjer det en masse på molekylnivå. Blant annet sender de døende cellene signaler til immunforsvaret om at kreftcellene er farlige.
Målet er at protonbestråling skal få immunsystemet til å gjenkjenne kreftcellene i kroppen, slik at immunterapien vil stimulere immunsystemet til å drepe både kreftcellene i svulsten som er bestrålt og de cellene som har spredt seg til andre organer.
I første omgang gjør forskerne eksperimenter på celler ved syklotronlaboratoriet i Oslo. I neste omgang, sannsynligvis til høsten, skal de prøve ut behandlingen i dyreforsøk ved det splitter nye protonsenteret i Århus.
– Da vil vi forsøke behandling av mus med kreft i to lemmer. Vi vil bestråle svulsten på det ene beinet og se om det har effekt også på svulsten på det andre, forteller Edin.
Men hvorfor er det viktig å bruke protoner, ikke tradisjonell stråleterapi med fotoner?
Protoner og fotoner virker nokså ulikt i kroppen. Mens fotoner mister mest energi ytterst i vevet, vil protoner avgi mesteparten av energien der de stanser i vevet.
Protonstråling gir dermed mulighet for lavere stråling til vevet omkring kreftsvulsten. Dette er spesielt viktig i de tilfellene hvor kreften sitter tett på viktige organer, og for barn og unge for å redusere risikoen for å utvikle ny kreft som følge av strålebehandlingen senere i livet.
– I vårt prosjekt håper vi å kunne stimulere immunresponsen med mindre doser til kreftsvulsten enn man må med røntgenstråler.
Punktbestråling
I konvensjonell stråleterapi, også dagens protonterapi, forsøker en å gi jevnt samme dose til hele svulsten.
Forskerne i Oslo vil gjøre forsøk med å bestråle svulsten med høy dose i noen punkter.
– Vi oppnår flere ting med det, forklarer Edin.
Ved punktbestrålingen kan en gi en svært høy dose til noen områder i svulsten med én strålebehandling.
Dagens strålebehandling av kreft gis typisk daglig i små doser, fem ganger i uka. Lengden på behandlingen varierer, men tre til fem uker er ikke uvanlig.
Ved å redusere antall behandlinger kan man bedre livskvaliteten for pasientene.
Ved gjentatte strålinger kan en også risikere å drepe immuncellene som er “vekket” ved første behandling. Immuneffekten antas derfor å bli bedre med én eller noen ganske få spredte bestrålinger.
– Såvidt vi vet er det ikke gjort noen forsøk med kombinasjonen punktbestråling og immunterapi tidligere, sier Edin.
.........
Fakta: ProGRID
ProGRID er et samarbeid mellom UiO og Oslo universitetssykehus.
I tillegg deltar forskere fra Bergen, Århus og Stockholm.
Målet er å utvikle en kombinert immun- og protonterapi for kreft, med økt immunrespons på behandlingen og færre bivirkninger for pasientene.
Nøkkelord
Kontakter
Førsteamanuensis Nina Edin, n.f.j.edin@fys.uio.no
Telefon +47-22855492
Mobiltelefon +47 92812070
Wenche WillochRedaktør, Titan.uio.no
Tel:+4798203122wenche.willoch@mn.uio.noBilder




Lenker
Om UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Sem Sælands vei 24
0371 Oslo
22 85 56 00http://www.mn.uio.no/
Det matematisk-naturvitskaplege fakultet har ein lang og stolt tradisjon innan forsking og undervising i dei klassiske realfaglege disiplinane. Fakultetet si verksemd dekkjer også eit breitt spekter av tverrfagleg forsking og ligg i front i Europa på fleire område.
Følg våre forskingsnyheiter på Titan.uio.no, som også er på Facebook og Twitter, eller abonner på nyheitsbrevet.
Følg pressemeldinger fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Forskaren et ikkje blåskjel lenger på grunn av kjemiske stoff som hopar seg opp4.9.2025 07:55:59 CEST | Pressemelding
Plastflasker og gummidekk i havet frigjev kjemikaliar til vatnet. Mykje av dei hamnar i vår eiga næringskjede, men vi veit ikkje kva effekten er.
KI og valg: Hva lærte vi av årets valgkamp?1.9.2025 11:15:06 CEST | Pressemelding
Tirsdag morgen 9.september er valgdagen over – men debatten om kunstig intelligens og demokratiet fortsetter. Dagen etter stortingsvalget inviterer Universitetet i Oslo til en morgenprat med fersk kaffe og skarpe blikk på spørsmålene: Hvilken rolle spilte KI i årets valgkamp – om noen?
Studentteam Attention Heads fra NTNU ble historiens første norgesmestere i kunstig intelligens29.8.2025 13:05:10 CEST | Pressemelding
NORA, i samarbeid med Astar Consulting, arrangerer Norges første mesterskap i KI – NMiKI! Fra 1. til 8. august konkurrente over 160 bachelor- og masterstudenter fra hele landet, fordelt på mer enn 85 lag, om tittelen Norgesmester i Kunstig Intelligens – og 50 000 kroner i premiepenger. Vinneren er laget Attention Heads, med Cogito og Agent på henholdsvis andre og tredje plass.
Møt digitaliseringsminister Karianne Tung på UiO 3. september29.8.2025 12:02:00 CEST | Pressemelding
Hvordan former digitalisering og kunstig intelligens fremtiden vår – og hva betyr det for Norge? Onsdag 3. september holder digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung årets Digitaliseringsforelesning på Universitetet i Oslo. Tid og sted: Onsdag 3. september kl. 09:30–10:30, Helga Engs hus, Auditorium 1, Blindern, Universitetet i Oslo. Lenke til arrangementet.
Skreien er påvirket av mennesker – endringen er synlig i genene15.8.2025 12:07:56 CEST | Pressemelding
Skreien er annerledes i dag enn for 100 år siden. Torsken er ikke genmanipulert. Endringene er menneskeskapte, ifølge ny forskning.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom