Nordland: - Mer olje sør enn nord

- Gjentatte bevegelser i undergrunnen nord i Nordland gjennom istidene de siste tre millioner år kan ha ført til en utvidelse av sprekkesystemene, og bidratt til at olje og gass har lekket ut av reservoarene, forklarer forsker Odleiv Olesen ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).  

Det samme antas også å ha bidratt til liten letesuksess i deler av Barentshavet. 

De nye funnene blir presentert på den geologiske Vinterkonferansen i Bergen tirsdag denne uka.

Fortsatt deformasjon 

Olesen har ledet et omfattende tverrfaglig forskningsprosjekt på jordskjelvaktivitet, bergspenninger, deformasjon og temperatur i undergrunnen i Nordland, en aktivitet som kan knyttes til dannelsen av olje- og gassressurser på kontinentalsokkelen. 

- Ut fra de nye resultatene tror vi at Nordland III-området sør for 67. breddegrad, har beholdt mer olje og gass i mulige reservoarer enn nordlige deler av det politisk omstridte området Nordland VI. Her har trolig mer petroleum lekket ut fra eventuelle reservoarer, men vi vet ikke hvor mye, opplyser Odleiv Olesen. 

Samtolkning av nye jordskjelvdata og unge strukturer tolket fra seismiske data av Oljedirektoratet, tyder på at deformasjonen av berggrunnen utenfor Lofoten pågår den dag i dag. 

Mange jordskjelv 

Striden om konsekvensutredninger, og en eventuell olje- og gassvirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, har pågått i en årrekke, og skapt mange verbale rystelser. Men Nordland er også fylket som faktisk rører mest på seg i Norge: Mer enn 1200 jordskjelv er registrert av NORSAR og Universitetet i Bergen i perioden 2013 til 2016. De fleste er små. 

- Vi har en forkastningssone som strekker seg øst i det vi kaller Helgeland-bassenget i Norskehavet og nordover til Vestfjorden. Jordskjelvene finner i stor grad sted langs denne seismisk aktive sonen som delvis følger strandflaten vest for kystfjellene i Nordland, forklarer Olesen. 

Langsomme bevegelser i jordskorpen skaper over tid spenninger i undergrunnen, som utløses ved plutselige forskyvninger når berget gir etter i forkastningssonene. Ved å granske jordskjelvene kan man få informasjon om spenningsfeltet i undergrunnen. I tillegg er det gjort målinger av temperatur og bergspenninger i dype borehull og av observerte deformasjoner på jordoverflaten ved hjelp av GPS-målinger på bakken og InSAR-målinger fra satellitt. 

NGU-forskere har studert aktiviteten ved hjelp av numeriske datamodeller.  

På land og til havs 

På land dominerer svært grunne jordskjelv på to til 12 kilometers dyp. De opptrer ofte som svermer med opptil flere hundre skjelv over en periode på dager eller uker. De fleste av disse skjelvene dannes ved ekstensjon, altså når jordskorpa strekker seg.  

I en forkastningssone kan deler av undergrunnen skli ned i forhold til resten av berggrunnen og skape det geologene kaller en normalforkastning. Bevegelsen fører til et lite jordskjelv og får bakken til å riste. De største skjelvene kan føles av lokalbefolkningen. 

Under havbunnen skjer jordskjelvene på større dyp, om lag 10 til 25 kilometer, og bevegelsene nede i jordskorpen ser ut til å variere mer enn på land. 

Mange årsaker 

- Årsaken til mange av de små jordskjelvene er trolig isbre-erosjon ved kysten og avsetning av sedimenter langs den ytre grensen av kontinentalsokkelen. Det skaper bevegelser i jordskorpen, sier Odleiv Olesen.  

Han viser til at de høye kystnære fjellene i Nordland bidrar til høye bergspenninger og sammenpressing, eller kompresjon, av berggrunnen i den øverste kilometeren av jordskorpen. Det gir såkalte bergslag og sprakefjell i tunneler og gruver. Landheving etter at innlandsisen smeltet for ca. 10.000 år siden og riftprosessene i den midtatlantiske fjellryggen, bidrar også til deformasjon av berggrunnen i Nordland. Forskerne antar at også variasjoner i grunnvannsstanden har betydning. 

- Hvor mye olje og gass som eventuelt er intakt i områdene er vanskelig å si uten at det er boret tilstrekkelig antall letebrønner, understreker Olesen. 

Hovedkildebergarten for eventuelle drivverdige forekomster av olje og gass i Nordland III er en organisk rik leirstein av senjura alder, cirka 150 millioner år gammel. I Nordland VI er det i hovedsak snakk om sandsteinsreservoarer med alder fra jura, kritt og tidlig tertiær, fra 200 til 50 millioner år gamle.  

Store skjelv 

Nøyaktige data om jordskjelv kan også hjelpe seismologene med å anslå hvor ofte store skjelv kan komme til å opptre i Nordland i framtida. Slik informasjon inngår i utarbeidelse av byggeforskrifter.  

- Dette er viktig når man skal drive tunneler, og dimensjonere store konstruksjoner, bygninger og anlegg i fjell, sier Olesen.

Her er rapporten