Ny IA-avtale åpner for endring i sykelønnsordningen

I dag undertegnet partene i arbeidslivet en ny avtale om et mer inkluderende arbeidsliv som trer i kraft 1. januar 2019 og løper frem til 31. desember 2022. Den nye avtalen skiller seg fra dagens IA-avtale på flere viktige områder.

• Avtalen gjelder for alle, selv uten lokal IA-avtale.
• Den er tilpasset små og mellomstore virksomheter, og gjør det enklere å følge opp sykemeldte.
• Den åpner for endringer i sykelønnsordningen i 2019.
• Den peker på muligheten til å se på legenes sykemeldingspraksis.

Nå vil det bli enklere for arbeidsgiver og arbeidstaker på den enkelte arbeidsplass å bidra til å nå målsetningen om reduksjon i fravær og frafall ved at rådgiverne på arbeidslivssentrene og tilskuddsordningen åpnes for alle.

– Dette er en seier for norsk arbeidsliv. Vi har fått på plass en moderne avtale som gir langt flere norske virksomheter enn tidligere muligheten til å benytte seg av virkemidler for å holde ansatte i arbeid. De byråkratiserende lokale avtalene blir borte, sier administrerende direktør i Virke, Ivar Horneland Kristensen.

Forhandlingene om ny IA-avtale har vart i over én måned.

– Virke har gått i front med krav om å få diskutere sykelønnen. Derfor er det et viktig gjennomslag at avtalen åpner for endringer i sykelønnsordningen og peker på at prosessen kan starte allerede i 2019, sier administrerende direktør i Virke, Ivar Horneland Kristensen.

Virke er opptatt av følgende tiltak i diskusjonen rundt sykelønnsordningen:

1. Utbetalingene til den syke må vurderes redusert, men de sykeste må skjermes. Virke mener vi må vurdere å redusere dekningsgraden til den sykemeldte. Ved å få ned utgiftene knyttet til sykefravær generelt, kan man i større grad skjerme de som trenger det mest, slik som alvorlig og kronisk syke. Vi utelukker ikke at arbeidsgiver kan finansiere noe mer av langtidsfraværet, men det forutsetter at deres totale kostnadsbyrde ikke øker.

2. Vi må ha mye større bruk av gradert sykemelding – og innføre belønning for det! Sykelønnsordningen bør belønne arbeidsgivere og arbeidstakere som får dette til. Kombinasjonen av sykepenger og arbeid reduserer sykefraværet og risikoen for varig utstøting fra arbeidslivet. Til tross for dette er bare én av fire sykemeldinger graderte.

3. Små, økonomisk sårbare virksomheter bør beskyttes mot store sykefraværskostnader. Ansettelser må lønne seg. For å gjøre det mer lønnsomt og mindre risikabelt å være en liten utfordrer i det norske markedet, eller for å få en usikker gründer til å satse på en fast ansettelse, bør vi ha en ordning som skjermer småbedrifter for de største sykelønnsbyrdene.

En mer spisset avtale som omfatter hele arbeidslivet

En viktig endring fra dagens avtale er at den enkelte arbeidsplass ikke trenger en lokal IA-avtale for å få tilgang til de ulike virkemidlene. Den nye avtalen sikrer tilgang til virkemidler for alle virksomheter i det norske arbeidslivet.

Partene er også enige om å spisse avtalen mot å forebygge sykefravær og frafall, og på denne måten bidra til å øke sysselsettingen. Målet er at sykefraværsprosenten skal reduseres med 10 prosent sammenlignet med årsgjennomsnittet for 2018. Det betyr at dagens delmål om inkludering og seniorer fjernes.

Målrettet innsats mot lange og hyppige sykefravær

Langtidssykefraværet utgjør den største delen av sykefraværet i Norge, og øker også risikoen for varig frafall fra arbeidslivet. Partene er derfor enige om å særlig målrette innsatsen mot de lange og hyppige sykefraværene ved at det blant annet settes av midler til:

• Tilskudd til ekspertbistand i enkeltsaker med langvarig og/eller gjentagende sykefravær.
• Rask tilgang på individrettet tverrfaglig utredning og avklaring rettet mot den store gruppen arbeidstakere som står i fare for å falle utenfor arbeidslivet grunnet muskel, skjelett eller psykiske plager.
• Utvidet bruk av kompetansetiltak i regi av myndighetene overfor langtidssykmeldte arbeidstakere som på grunn av sykdom eller skade ikke kan komme tilbake til sin tidligere arbeidsgiver og som har behov for kompetansetiltak for å kunne kvalifiseres til annet arbeid.

Bransjesatsinger og kunnskapsportal

Nytt i avtalen er at det etableres bransjeprogrammer i utvalgte bransjer og sektorer. Partene og myndighetene skal bli enige om antallet satsninger, form på arbeidet og de konkrete satsningene i løpet av første kvartal 2019. Det opprettes også en kunnskapsportal der virksomheter kan logge seg inn for å hjelp til arbeidet med å redusere sykefravær.

Fakta:

Sykefraværet i Norge koster 42 milliarder kroner i offentlige utgifter.

Arbeidsgiverne har store kostnader: 32 millioner dagsverk går tapt hvert år i sykefravær.

Sykefraværet koster arbeidsgiverne 27 milliarder kroner i lønnskostnader.