Følger ikke aldersgrensene på sosiale medier

Undersøkelsen viser også at tre av ti barn aldri følger aldersgrensen, mens nesten halvparten følger den noen ganger. Aldersgrensen for å lage en profil og bruke sosiale medier er satt til 13 år etter at EUs personvernforordning (GDPR) ble en del av norsk lovgivning i juli i år.
Anbefaler å følge aldersgrensene
74 prosent i aldersgruppen 9-13 år er på sosiale medier, viser Medietilsynets barn og medier-undersøkelse 2018. Det er gjennomgående flere jenter enn gutter som bruker sosiale medier før de er 13 år. Etter fylte 13 år er nesten alle unge på sosiale medier. En stor andel av barna som er på sosiale medier før de er 13 år, oppgir som årsak at de selv mener de er modne nok for innholdet.
– Lovverket er strammet inn fordi kommersielle aktører ikke skal kunne samle inn og bruke data fra barn under 13 år uten foreldres samtykke. Det er Medietilsynets råd å følge aldersgrensene, sier direktør Mari Velsand.
Viktig å utvikle digital dømmekraft
Dersom foreldre likevel velger å la sine barn få profil på sosiale medier før aldersgrensen på 13 år, mener Medietilsynet det er viktig at foreldrene bidrar til å gi barna kunnskap som gjør dem til bevisste mediebrukere. – Det går blant annet på regler for deling av bilder, hvordan de kan endre på personverninnstillingene samt trygghet til å si fra til foreldrene om man opplever noe vanskelig eller har gjort noe man angrer på, sier Velsand.
Medietilsynet er opptatt av at barn utvikler kritisk medieforståelse og god digital dømmekraft tidlig.
– Deltakelse på sosiale medier kan være gode læringsarenaer, men det er viktig at tidlig utprøving på sosiale medier skjer i trygge rammer sammen med voksne. Barna trenger veiledning i hvilke utfordringer de kan støte på i det digitale universet og hvordan disse best kan håndteres, sier Velsand.
Foreldre enige i aldersgrensene
Over halvparten av foreldrene er veldig opptatt av at barnet følger aldersgrensene på sosiale medier, mens 36 prosent er noe opptatt av det, viser Medietilsynets undersøkelse. Yngre foreldre og kvinner er mest opptatt av at aldersgrensene skal følges. Åtte av ti foreldre mener at aldersgrensene på sosiale medier i stor grad eller i noen grad er riktige.
– Undersøkelsen viser at foreldre i stor grad er opptatt av at aldersgrensene skal følges. Vi håper at de nye personvernreglene skal gjøre det enklere, sier Velsand.
Etterlyser gode samtykkeløsninger
Snapchat, Facebook og Instagram er de mest populære sosiale mediene både blant barn og voksne, og de har alle 13-års aldersgrense. Andre sosiale medier som Momio og MovieStarPlanet retter seg mot yngre målgrupper. For at barn skal kunne ta i bruk sosiale medier før de er 13 år, må foreldrene gi sitt samtykke på barnas vegne.
– På tjenester rettet mot yngre barn må tilbyderne utvikle gode løsninger for foreldresamtykke, sier Mari Velsand.
Hovedfunn om personvern og delingskultur fra Barn og medier 2018
- Over 90 prosent av alle gutter på 10 år og jenter på 11 år har sin egen smarttelefon med tilgang til internett
- 16 prosent av barn mellom 9 og 12 år følger alltid aldersgrensene på sosiale medier. Tre av ti barn følger aldri aldersgrensen, mens nesten halvparten følger den noen ganger
- 74 prosent i aldersgruppen 9-13 år er på sosiale medier
- 24 prosent mellom 9 og 18 år sier at de har delt passordet sitt med venner. Tallet er betydelig høyere blant jentene (31%) enn blant guttene (18%). Flest deler passordet frem til de er 15 år, fra 15-18 år går tallet ned
- De viktigste grunnene til at de unge deler passordet er at de trenger hjelp med noe og at de deler «for sikkerhets skyld»
- 17 prosent av 9-åringene har endret personverninnstillingene sine på sosiale medier. Tallet øker jevnt opp til rundt 80 prosent ved 18 år. Sammenlignet med 2016, er det en nedgang i andelen jenter i alderen 15-16 år som har endret personverninnstillingene sine, fra 83 prosent til 76 prosent. For guttene i samme alder, er andelen lik med andelen i 2016 (69 prosent)
- Nesten 30 prosent har sendt eller delt bilder og video av andre på sosiale medier uten tillatelse. Antallet øker med alderen, og halvparten av alle 17-åringene deler bilder og video uten tillatelse
- Nesten 30 prosent angrer på bilde, video eller tekst de har sendt eller lagt ut på sosiale medier. Det er flere jenter enn gutter som angrer, og tallet øker med alderen for begge kjønn
Dette betyr EUs personvernforordning (GDPR) for barn og unge på sosiale medierSosiale medier som samler inn personlige opplysninger må informere om hvordan de behandler disse opplysningene gjennom en personvernerklæring. En slik erklæring beskriver når data samles inn, hva som registreres og hvilke rettigheter vi har som forbrukere. De personlige opplysningene kan for eksempel brukes til å annonsere eller til å utvikle nye tjenester. I Norge er Snapchat, Facebook og Instagram de mest brukte og populære sosiale mediene, både blant barn og voksne. Aldersgrensen for å lage en profil og bruke sosiale medier er satt til 13 år etter at EUs personvernforordning (GDPR) ble innført i norsk lov i juli 2018. |
Nøkkelord
Kontakter
Nina BjerkeRådgiver, avdeling for kommunikasjon, rådgivning og analyse
Tel:69301230 | 41934154nina.bjerke@medietilsynet.noKristine MeekDirektør kommunikasjon, rådgivning og analyse
Tel:+47 918 85 405kristine.meek@medietilsynet.noBilder


Dokumenter
Om Medietilsynet
Medietilsynet skal bidra til å realisere statens mediepolitiske mål. Våre hovedoppgaver er å fremme demokrati og ytringsfrihet gjennom mediemangfold og kritisk medieforståelse. Vi veileder om barn og unges bruk av digitale medier, setter aldersgrenser for kinofilm, forvalter støtteordninger, behandler søknader om og fordeler pressestøtte og fører tilsyn med kringkasting. Tilsynet er underlagt Kulturdepartementet.
Følg pressemeldinger fra Medietilsynet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra Medietilsynet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra Medietilsynet
Rekord-låge annonseinntekter for norske aviser i fjor27.6.2025 06:50:00 CEST | Pressemelding
Annonseinntektene til norske aviser var på eit historisk lågt nivå i 2024, viser ein ny rapport frå Medietilsynet. Sett under eitt blei fjoråret nok eit svakt driftsøkonomisk år for avisene, sjølv om lønnsemda var noko betre enn året før.
TV 2 oppfylte alle krav som kommersiell allmennkringkastar i 202426.6.2025 06:50:01 CEST | Pressemelding
TV 2 løyste oppdraget som kommersiell allmennkringkastar i 2024 i tråd med krava, viser tilsynsrapporten frå Medietilsynet. Dette er det første året med den nye femårige avtalen mellom TV 2 og staten.
Flere unge tar kontakt med Hjelpelinjen for spilleavhengige - nå vil myndighetene gi dem bedre beskyttelse23.6.2025 13:00:08 CEST | Pressemelding
Norske tilsynsmyndigheter vil samarbeide for å beskytte de unge bedre mot spillavhengighet. Blant Hjelpelinjens brukere sier 64 prosent at kasinospill, altså spillautomater på nett, er det største eller eneste spillet som gjør at de har spilleproblemer.
Medietilsynet får utvidet ansvar i kampen mot desinformasjon16.6.2025 12:54:39 CEST | Pressemelding
Et mer omfattende mandat, nye oppgaver og økte ressurser til Medietilsynet foreslås i regjeringens nye strategi for å styrke befolkningens motstandskraft mot desinformasjon.
Medietilsynet har fordelt støtten til lokalkringkasting12.6.2025 08:57:27 CEST | Pressemelding
Drøyt hundre lokale kringkastere har fått til sammen nær 24 millioner kroner når Medietilsynet nå har fordelt tilskuddet til lokale lyd- og bildemedier. Om lag halvparten går til å digitalisere lokalradio.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom