- Ingen tar et nasjonalt ansvar for jordskjelv i Norge

- Norge risikerer et kraftig jordskjelv, men ingen tar et samlet ansvar for beredskapen. Regjeringer har i flere tiår stukket hodet i sanden og håpet at skjelvet ikke rammer Norge på deres vakt. Filmen «Skjelvet» har premiere på norske kinoer i høst og kommer til å skape oppsikt og vekke debatt. Viktigere er det at filmen får politiske konsekvenser, slik forgjengeren «Bølgen» fikk når det gjaldt myndighetenes ansvar for rassikring, sier Liv Kari Skudal Hansteen, administrerende direktør i Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF).

Krav til Wara

RIF har sammen med stiftelsen NORSAR henvendt seg til justis- og beredskapsminister Tor Mikkel Wara for å be om at han tar et nasjonalt ansvar for jordskjelvsikring. Organisasjonene viser til at politikerne har ansvar for å kartlegge, forberede og sikre nasjonen mot kriser.

- Selv om jordskjelv er en del av risikobildet, er dette den eneste naturfaren som ingen myndighet har ansvar for på nasjonal basis, sier Anne Lycke, administrerende direktør i NORSAR, et forskningsinstitutt som spesialiserer seg på forskning, tjenester og programvareutvikling knyttet til seismologi og anvendt geofysikk. - Det er en reell fare for at Norge vil bli rammet av et større jordskjelv. Vi vet at skjelvet kommer, vi vet bare ikke når, sier Lycke.

RIF og NORSAR har nylig bedt justis- og beredskapsministeren om et møte for å diskutere situasjonen. Organisasjonene ber også om at Regjeringen setter av penger på neste års statsbudsjett til:

-      Utarbeidelse av oppdaterte jordskjelvkart

-      Kartlegging av utsatte bygg og eldre infrastruktur som ikke er sikret mot jordskjelv

-      Utforming av en beredskapsplan i tilfelle et kraftig jordskjelv

Utdaterte jordskjelvkart

Norge har ikke oppdatert sine jordskjelvkart på 20 år, ifølge RIF. Til sammenlikning oppdateres slik kart i andre land hvert 5.- 10. år. Oppdaterte jordskjelvkart vil skape økt trygghet og spare samfunnet for millionbeløp fordi sikringsarbeidet kan prioriteres i de mest utsatte områdene, mener RIF. 

- Undersøkelsen vår viser at nordmenn går rundt med en falsk trygghet. Halvparten av befolkningen tror for eksempel at Stortinget og Slottet er sikret mot jordskjelv, men det er de faktisk ikke. Bygg som vi trenger i en nasjonal krisesituasjon kan bli jevnet med jorden dersom det store jordskjelvet inntreffer. Hvis for eksempel sykehus og brannstasjoner ikke er tilstrekkelig sikret er det en viktig samfunnsoppgave å gjøre noe med det, sier Hansteen.

NORSAR estimerer at det vil koste mellom fem og ti millioner kroner å lage et oppdatert jordskjelvkart. Kostnadene for å kartlegge samfunnskritiske bygg og infrastruktur som ikke er sikret, er også begrenset, ifølge RIF.   

10-20 merkbare skjelv årlig

Det skjer 10-20 merkbare jordskjelv i Norge hvert år. Jordskjelv i Norge skjer som følge av tilløp til oppsprekkinger på kontinentalsokkelen og ettervirkninger som landheving etter siste istid. Oslo, Sogn og Fjordane, Hordaland, Nordland og Svalbard er de mest utsatte områdene.

NORSAR driver på dugnadsbasis opplysningstjenesten jordskjelv.no og forventer stor pågang når filmen Skjelvet har premiere i slutten av august i år.

- Vi er opptatt av å dele kunnskap og styrke beredskapen i landet vårt, understreker Lycke, som deltar i en debatt om jordskjelvsikring i regi av RIF under Arendalsuka i år. https://arendalsuka.no/event/user-view/7000

Fakta om undersøkelsen

Undersøkelsen ble gjennomført av Sentio Research i juni 2018 blant et representativt utvalg nordmenn i alderen 18-80 år. Hovedfunn:

-      Kun 6 % av befolkningen er bekymret for jordskjelvrisiko i Norge; nærmere ni av ti nordmenn er i liten eller svært liten grad bekymret. Nordmenn er mer redd for å snakke i store forsamlinger, enn de er for risikoen for jordskjelv. Likevel svarer 73 % at de ikke har tilstrekkelig informasjon om hvordan de bør opptre ved et jordskjelv.

-      Over halvparten av nordmenn mener jordskjelv-kunnskap bør bli en del av pensum.

-      Ved et jordskjelv er det «tap av menneskeliv» og «bygningskollaps og bygningsras» som fryktes mest, etterfulgt av «jord og stein/snøras» og strømbrudd.

-      Rundt 50 % av respondentene tror bygg som Stortinget og Slottet er sikret mot jordskjelv.

-      Over halvparten av befolkningen mener det er viktig eller svært viktig å sikre eldre bygninger og infrastruktur mot jordskjelv.