Flom og jordskredfare: Oppdatert status onsdag 16. mai kl 16

Dette er siste oppdatering av status fra flom- og jordskredvarslinga i NVE for denne situasjonen. Les mer på http://www.varsom.no/nytt/nyheter-flom-og-jordskred/flom-og-jordskredfare-oppdatert-status-onsdag-16-mai-kl-16/

Varsom.no vil som vanlig bli oppdatert om flom- og jordskredfaren for hele landet, hver dag. Her vil det i dagene framover også vises status for vannstand i Mjøsa. Følg med på http://www.varsom.no/flom-og-jordskredvarsling/.

Knut Ola Aamodt, vakthavende hydrolog på Flomvarslingen i NVE, opplyser at det i Mjøsa ventes en kulminasjonsvannstand som er opp mot nivået den fikk under flommen i 2013. Vannstanden i Mjøsa har økt med 14 cm fra kl 12 i går til kl 12 i dag, og er nå på 124.22. I Øyeren er vannstanden onsdag omkring kulminasjon og vannføringen i Glomma oppstrøms Øyeren er nå svakt avtagende. Også i Tyrifjorden og Randsfjorden stiger vannstanden fortsatt svakt, her ventes kulminasjon på gult nivå.  

Lukene ved Svanfoss, som regulerer vann ut av Mjøsa, står åpne og har etter pålegg fra NVE stått helt åpne i hele vår slik at Mjøsa har blitt maksimalt tappet ned. I tillegg ga NVE sist fredag dispensasjon til å øke tappingen ut av Øyeren med 300 m3/s. - Det tette samarbeidet med regulantene bidrar til bedre håndtering av flommen, uttaler direktør i konsesjonsavdelingen i NVE, Rune Flatby.

I Drammensvassdraget har ikke Randsfjorden eller Tyrifjorden nådd flomtopp helt enda, men det er ventet at de kulminerer mellom 18. og 20. mai. I Trysilelva ved Nybergsund, der flommen var på litt over 20-årsflom, er vannføringen snart på nivå under middelflom.

Jordskredfare samtidig med flom

Det er kjent at langs vassdrag i flomområdene kan stor vannføring føre til utgraving av masser ved foten av skråninger, forteller Graziella Devoli ved jordskredvarslingen i NVE. Rask senkning av vannstanden etter flom kan også forårsake lokale utglidninger. Under denne flomhendelsen er det foreløpig rapportert ni skred i regobs.no, skredregistrering.no og via veitrafikkmeldinger. Noe var små utglidinger, men to av dem var ganske store hendelser som startet som sørpeskred og endte som som flomskred. 5. mai gikk to  skred i Trøndelag og Hedmark, og to til gikk 8. mai i de samme fylkene. Ett skred ble registrert 9. mai i Oppland og de siste skredene ble rapportert den 10. mai (ett i Trøndelag og tre i Oppland).

Spenningen rundt all snøen som skulle smelte – ville det bli stor vårflom i år?

Etter en svært snørik vinter i Sør-Norge, var det stor interesse for om dette ville skape stor flom når all denne snøen skulle smelte. Fra slutten av februar har NVE jevnlig publisert analyser av sannsynlighet for stor vårflom i Norge. Regulanter, fylkesmenn, kommuner, Statens vegvesen og Bane NOR har vært tidlig ute med forberedelser til mulig storflom. Nå er enda ikke flommen helt over, men så langt virker det som det har vært relativt lite skader, til tross for store vannmengder. Dette kan tyde på at det er gjennomført riktige og gode tiltak til rett tid.

Flom uten mye regn, nesten bare snøsmelting

Da snøsmeltingen i lavlandet for alvor kom i gang i slutten av april, ble det ikke flom, men mange jordskredhendelser. Det er registrert over 60 hendelser i Sør-Norge i de siste ukene av april. Så kom det enda høyere temperaturer, slik at snøsmeltingen tok fart også i fjellet. Vi hadde en periode med jordskredfare først, men få hendelser ble registrert, trolig fordi dette var i områder med lite infrastruktur og bebyggelse, men det ble registrert enkelte store skred, som i Trøndelag og Finnmark. I denne perioden økte naturlig nok vannføringen sakte med sikkert.

Neste trinn kom i andre uke i mai, da varmen med kraftig snøsmelting og 20 – 40 mm regn i løpet av et par dager førte til stor flom i vassdrag som drenerer fjellområder i øvre del av Glomma og Drammensvassdraget. Og nå er vi der at flommen har flyttet seg nedover, lengre sør og fører til flomvannstander i de store innsjøene på Østlandet.

Gode forberedelser virker

Veldig gode forberedelser og forebyggende arbeid hos nasjonale, regionale og lokale beredskapsmyndigheter har gitt resultater, med lite skader i forhold til flomnivåene som er observert.

Det har også vært avgjørende med godt samarbeid mellom NVE og regulantene av vassdragene i området, for at gode prognoser og varsler er gitt og gode tiltak gjennomført. Tett og godt samarbeid med meteorologisk institutt er også helt vesentlig i slike situasjoner.

 Så er vi glade for at vi ikke fikk samme værsituasjon som på våren i 2011 og 2013, med mye nedbør i tillegg til høye temperaturer til fjells. Da ville nok situasjonen blitt en helt annen.