Like konkurransevilkår må sikre gode tjenester

Offentlige og private aktører konkurrerer ofte i samme marked. Sommeren 2016 satte regjeringen ned en arbeidsgruppe som skulle utrede og vurdere konkurranseforholdene for å sikre like vilkår mellom offentlige og private virksomheter, og synliggjøre handlingsrommet etter EØS-avtalen. Rapporten ble behandlet av hovedstyret 19. mars.

Rapporten: https://www.regjeringen.no/contentassets/0c36c9f9c1ca4ecebecc7142b2420511/rapprt-like-konkurransevilkar-for-offentlige-og-private-aktorer.pdf

Offentlig sektor ivaretar i hovedsak ulike typer velferds- og forvaltningsoppgaver som faller utenfor regelverket om offentlig støtte, men det forekommer også at det offentlige driver ulike aktiviteter i konkurranse med private aktører som er omfattet av regelverket. Etter støtteregelverket er det ikke lov å gi økonomiske fordeler fra det offentlige til økonomisk aktivitet, dersom støtten er selektiv og kan vri eller true med å vri konkurransen, og er egnet til å påvirke samhandelen mellom EØS-landene.

- KS ønsker like konkurransevilkår mellom offentlige og private aktører. Vi mener det er viktig at vi får en gjennomgang av regelverket, slik at det er i tråd med EØS-avtalen. Samtidig har kommunal sektor ansvar for tjenester og tilbud til innbyggerne. Vi er opptatt av at kommunene får mulighet til å drive best mulige tjenester for pengene. Det krever særskilte vurderinger, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen.

Flere av arbeidsgruppens forslag vil etter KS’ oppfatning kunne ha negativ betydning for det kommunale selvstyret, effektiv økonomisk styring og det offentliges evne til å løse oppgavene på en god og effektiv måte.

KS er enig med arbeidsgruppens flertall i at det er nødvendig å innføre plikt til regnskapsmessig skille og skatteplikt for økonomisk aktivitet, for å overholde regelverket om offentlig støtte i tråd med EØS-regelverket. Ved innføring av en slik plikt mener KS at det må være en nedre grense for når den skal gjelde, eventuelt avgrenses mot visse type aktiviteter, hvor f.eks. kommuner har andre hensyn enn rent kommersielle.

- Dersom tiltak innføres uten en nedre terskel, vil det kunne ramme små aktiviteter og øke kostnadene, slik at de administrative kostnadene overstiger inntektene. Det kan føre til at kommunen ikke kan tilby tjenesten til lokalbefolkningen eller at tilbudet blir for dyrt, uten at det foreligger et tilfredsstillende privat tilbud. Dette kan for eksempel gjelde kinodrift, svømmehaller og utleie av kommunale bygg, eller bruk av restkapasitet i kantinedrift. Det kan ikke KS støtte, sier styreleder Gunn Marit Helgesen.

KS går imot å innføre tiltak som går lenger enn det som er nødvendig etter EØS-avtalen for å overholde regelverket for offentlig støtte, som eksempel forslaget om å etablere en plikt til å skille ut økonomisk aktivitet i egne rettssubjekter.

- Vi mener det ikke bør etableres en plikt til å følge markedsaktørprinsippet for all økonomisk aktivitet ut over det som allerede følger av EØS-avtalen. En slik plikt vil medføre at mange av tilbudene til glede og nytte for innbyggerne ikke lar seg gjennomføre i praksis, sier Helgesen.

Arbeidsgruppens flertall foreslår at Konkurransetilsynet skal gis myndighet til å pålegge kommuner og fylkeskommuner omorganisering, utskilling eller andre tiltak.  KS understreker at dette også er et tiltak som går lenger enn det EØS-avtalen krever og dermed innskrenker kommunenes handlingsrom og det lokale selvstyret.

- Hvis vi går lenger enn det EØS-avtalen krever, innskrenker det kommunenes handlingsrom og det lokale selvstyret. Kommunen må kunne innrette sin virksomhet slik den anser best, så lenge det ikke er strid med EØS-avtalen. Vi mener derfor at Konkurransetilsynet ikke skal kunne pålegge tilbakebetaling til fordel for statskassen, heller ikke at tilsynet skal gis myndighet til å pålegge omorganisering, utskilling eller andre tiltak, sier Helgesen.

Saken er nå på høring. Høringsfrist er 2. mai.