- Et viktig og riktig yrkesfagløft

- Vi synes dette er et viktig og riktig yrkesfagløft. Bedriftsforbundet har programfestet økt satsing på yrkesfag, og mener bestemt at hvis norske bedrifter skal være konkurransedyktige med hensyn til arbeidskraft og oppdrag, må satsingen på kunnskap og kompetanse styrkes. Dette blir et skritt i riktig retning, sier administrerende direktør for Bedriftsforbundet, Olaf Thommessen.

Tidligere spesialisering og nye utdanningsprogrammer

Tidligere spesialisering og nye utdanningsprogrammer er blant endringene kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) la fram for yrkesfagene mandag. Elever med svært ulike yrkesfag må i dag følge de samme læreplanene fra første år og kommer ikke i gang med spesialisering før det andre året. Det blir det en endring på fra høsten 2020 når de nye tiltakene trer i kraft.

– Det er flere medlemmer hos oss som vil verdsette de nye utdanningsprogrammene IKT, tradisjonshåndtverk, frisør og salg. Dette handler om å gi elevene den kompetansen bedriftene og arbeidslivet trenger. Da styrkes elevenes muligheter til å få læreplasser, og de med fagbrev vil få lettere jobb, sier Thommesen.

Flere vil fullføre utdanningen sin

Den nye strukturen for yrkesfag i videregående skole vil bli innført høsten 2020. Det blir den største endringen i yrkesfagutdanningen siden Kunnskapsløftet i 2006. Bedriftsforbundet mener nettopp spesialiseringen er det viktigste tiltaket for god rekruttering til yrkesfagene.

- Vår tydelige tilbakemelding siste årene har vært at elever ikke får nok kunnskap i faget før de blir lærlinger. Det første året bruker elever for mye tid på fag de ikke trenger, fordi elever med svært ulike yrkesfag tar de samme fagene. Nå får elever lære mer om det de faktisk skal jobbe med tidlig i utdanningen sin. Det tror vi er både motiverende, inspirerende og bidrar til at flere vil fullføre utdanningen sin, sier Thommessen.

- Fjerne arbeidsgiveravgifen!

Regjeringens yrkesfagsatsinger i perioden 2013–2018 har blant annet vært å øke lærlingtilskuddet med 21 000 kroner per kontrakt. Dette skulle gjøre det lettere for bedrifter å ta inn lærlinger. Bedriftsforbundet ønsker enda flere konkrete tiltak.

- Vi mener det er viktig å stimulere enda flere små- og mellomstore bedrifter til å ta inn lærlinger, og det er bra at lærlingtilskuddet ble økt. Samtidig mener vi at å fjerne arbeidsgiveravgift kan være et godt tiltak. Dette vil virkelig motivere til å satse på og investere i lærlinger, avslutter Thommessen.

 

Fra 2020 blir det gjort tre hovedgrep for å endre yrkesfagutdanningen:

• Antall utdanningsprogrammer utvides fra åtte til ti for å samle elever med likere faglig innhold. Målet er å gi økt faglig spesialisering og tidligere spesialisering.
• Regjeringen vil fase ut lærefag som nesten ikke har hatt lærlinger de senere årene: storurmakerfaget, industrisømfaget, idrettsanleggsfaget, støperifaget, garverifaget, industriell skotøyproduksjon og pianostemmerfaget.
• Flere elever skal få spesialisering fra første året. Flere programområder vil bli delt i andreåret for å gi økt spesialisering. For eksempel vil Vg2 Byggteknikk bli delt i Vg2 Tømrer og Vg2 Betong og mur. Vg2 Klima, energi og miljø blir delt i Vg2 Rør og Vg2 Tak, membran og blikkenslager. Vg2 Matfag blir delt i Vg2 Baker og konditor og Vg2 Industriell matproduksjon.

Fakta

• Annenhver elev som begynner på videregående skole tar yrkesfag. Det utgjør ca 30 000 elever hver høst. Elever som fullfører får et fag- eller svennebrev.
• Yrkesfag er fireårige utdanningsløp på videregående. De to første årene er elevene på skolen, de to siste årene er elevene lærlinger i lærebedrift.
• Forslaget gjelder kun strukturen for de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, ikke det konkrete innholdet i opplæringen. Et eget utvalg jobber med å vurdere innholdet i hele videregående skole.