Fikk millioner for å forske på arbeidsmarkedet

Manudeep Bhuller, førsteamanuensis ved Økonomisk institutt, er én av elleve unge forskertalenter i landet som før nyttår mottok ettertraktede frie forskningsmidler fra Forskingsrådet (FRIPRO) innen humaniora og samfunnsvitenskap. Konkurransen i FRIPRO er hard, og kun de beste forskerne med spesielt gode prosjekter og svært godt skrevne søknader har mulighet til å nå opp. Bhullers prosjekt heter "Collective Bargaining, Information Frictions, and Labor Market Dynamics". Målet er å forstå arbeidsmarkedet.

- Et av spørsmålene er om internetteknologi har medført at tiden folk går ledige har minsket, eller økt? Dette er jo en informasjonsteknologi, som jo lover å spre informasjon på en bedre måte. Vi vil teste om det også har skjedd i arbeidsmarkedet.

Dette er et stort og ambisiøst prosjekt, hvor Bhuller skal samarbeide med forskere i Statistisk sentralbyrå (SSB) og Norges Bank, i tillegg til forskere ved universitetene i Chicago og i Uppsala. Sammen med dem skal han også undersøke hvilke lønns- og arbeidsvilkår arbeidstaker og arbeidsgiver blir enige om, og på hvilke måter globalisering påvirker lokalt arbeidsliv: Er for eksempel ansatte i bedrifter med tariffavtaler mindre sårbare på kort sikt?

Forskjellige møteplasser

- Et sentralt tema i arbeidsmarkedsøkonomi handler om på hvordan arbeidere og bedrifter møtes, og da typisk i en jobbsøkings- eller rekrutteringsfase. De kan møtes på mange forskjellige måter, gjennom offisielle utlysninger på nett, i aviser og på NAV, eller gjennom rekruttering via bekjentskaper og sosiale nettverk. Den siste er vanskelig å måle, sier Bhuller.

Sammen med sine medforskere ønsker han å ta et skritt tilbake og se på hvorfor det alltid er mange som er arbeidsledige og på de forskjellige teorier som forklarer dette. Mange velger å stå utenfor arbeidsmarkedet, av personlige grunner. Andre forblir ledige fordi de ikke har de kvalifikasjonene som arbeidsgivere søker. 

Krevende å finne hverandre

- Vi er interesserte i den tredje varianten, nemlig der kvalifikasjonene som søkes finnes, men hvor det er vanskelig for arbeidstaker og arbeidsgiver å møtes, på grunn av en form for informasjonssvikt. Arbeidstakere vet for eksempel ikke alltid hvilke bedrifter som trenger deres kompetanse, eller når de kommer til å lyse ut stillinger. På samme måte er det ofte krevende for bedrifter å finne de rette personene. Dette tar lang tid. Og jo lenger tid, jo flere arbeidsledige går lenge og venter. Dette kaller vi friksjonsledighet – kompetanse finnes og er ettersøkt, men arbeidsgiver og arbeidstaker finner hverandre av forskjellige grunner ikke. 

Det er imidlertid vanskelig å vite hvor stor andel av ledigheten som er friksjonsledighet, og hvor mye som er reell kompetansemangel, fortsetter økonomen. Her gjelder det, ifølge Bhuller, å bruke datamaterialet kreativt.

Informasjonsteknologiens muligheter og begrensninger

Forskergruppen Bhuller nå skal sette sammen vil undersøke om det nå tar mindre tid å finne jobber, om ledige kommer kjappere tilbake i jobb, og om friksjonsledigheten reduseres? Men han er også interessert i å finne ut av om bedrifter nå også kan rekruttere andre typer arbeidere, siden de nå potensielt kan nå ut til flere. 

- Om det er slik at det er informasjon som mangler, hva om det hadde eksistert teknologier som for eksempel kunne ha hjulpet arbeidsgivere med å sile ut riktig arbeidstaker, eller som kunne gjort det lettere for jobbsøkere å søke flere jobber raskere? I tidligere studier har jeg jobbet med spredning av bredbåndsteknologi i Norge. Dette begynte på slutten av 90-tallet i Norge, og noen kommuner fikk dette lenge før andre. På slutten av 2000-tallet var det mange som hadde tilgang, og folk brukte det til flere og flere oppgaver. Vi har altså oversikt over disse endringene i bruken av internett over en tiårsperiode, og også i hvordan jobber lyses ut. 

Men det er, ifølge forskeren, slett ikke sikkert at disse endringen har gjort det lettere å finne riktig person til riktig jobb:

Kan nå flere

- Når bedrifter lyser ut stillinger på internett, kan de potensielt nå ut til flere personer. Arbeidstakeren får informasjon rett på sin PC om ledige jobber, istedenfor å måtte lese igjennom flere aviser eller oppsøke et NAV-kontor. Dette kan ha ført til at man kan søke jobber kjappere, men antall annonser kan også ha økt, fordi det er lettere og billigere for bedriftene å annonsere på nett. Så silingsjobben kan ha blitt vanskeligere, både for bedriftene og for arbeidssøkere.

Bhuller forteller at erfaringsbaserte forskere har gode forhold i Norge, hvor de kan innhente veldig mange opplysninger fra registre og offentlig tilgjengelig statistikk.

- Vi har både Finn.no og NAV sine databaser med detaljerte stillingsannonser fra begynnelsen av 2000-tallet og fram til nå. Vi trenger ikke nødvendigvis å bruke store modeller, men vi kan bruke datamaterialet på kreative måter og finne nye koblinger. Nå har vi en teori om at friksjonsledighet kan være årsaken til en stor del av arbeidsledigheten, og vi har mye data om spredning og bruk av informasjonsteknologi. Da kan vi sammenlikne to kommuner hvor den ene fikk bredbånd tidlig og den andre ikke, og undersøke konsekvensene. 

Tariffavtaler og globalisering

Den andre delen av prosjektet dreier seg også om arbeidsmarkedet, og her vil de undersøke hvilke lønns- og arbeidsvilkår arbeidstaker og arbeidsgiver blir enige om.

- Dette kan skje på flere måter. I Skandinavia har vi en stor andel av kollektive avtaler, eller tariffavtaler, som legges til grunn. Men også innenfor disse avtalene er det rom for en viss grad av individuelle avtaler. I mange bedrifter er arbeidstakere uorganiserte, og da er det grunn til å tro at lønningene fastsettes i større grad på individuell basis, mellom bedrift og arbeider. Vi er interesserte i betydningen av kollektive avtaler, og hvordan tariffavtaler påvirker lønnsfastsettelsen i bedrifter. Hva skjer for eksempel med lønnsulikhet, og hvilke typer arbeidere velger seg inn i bedrifter med tariffavtaler?

Bhuller forteller at begge forskningsspørsmålene er motivert av aktuelle temaer i samtiden, som at mange flere annonser nå lyses ut på internett, og at antall arbeidstakere som er medlemmer i en fagforening er redusert. Det er også flere fagforeninger i dag enn før. 

- Omtrent en av fem bedrifter har kun individuelle avtaler eller bare lokale forhandlinger. Vi er interesserte i å finne ut av på hvilke måter lønnsfastsettelsen i bedrifter med tariffavtaler skiller seg fra de som ikke har det. Her vil vi lage en database over eksisterende tariffavtaler. Vi har samlet inn over 100 allerede. 

- Det tredje og siste spørsmålet vårt er hvordan globalisering påvirker lokale arbeidsmarkeder, for eksempel gjennom lønninger, og hvem som blir ansatt. Er det for eksempel slik at de bedriftene som ikke har tariffavtaler blir påvirket av globalisering og arbeidsinnvandring i større grad enn de som har det, i hvert fall på kort sikt? Ved å ha tariffavtaler binder bedrifter seg for en periode når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår. På lang sikt kan globalisering være positivt, men på kort sikt er det noen omstillingskostnader. Det neste, viktige spørsmålet er hva de langsiktige konsekvensene vil bli. 

Jobber seg mot en professorstilling

Den unge forskeren er nå som en av de første ved Samfunnsvitenskapelig fakultet ansatt i en såkalt innstegsstilling ved Økonomisk insitutt. Det betyr at om han oppnår professorkompetanse innen sju år, så får han fast stilling ved instituttet. Dette gir tid til å fordype seg, men det finnes også et krav til å publisere betydelig. 

- Økonomisk institutt har vært en pådriver for denne nye ordningen, nå er det tre av oss. Og instituttet ansetter mest sannsynlig flere snart. UiO kan kanskje være litt gammeldags på en del områder, men Økonomisk institutt innførte eksempelvis denne endringen før Norges handelshøyskole (NHH), som prøver ut dette for første gang i år. Denne ansettelsesformen er nokså vanlig innen akademia i andre land. Før var alternativet for mange en midlertidig post-doktor stilling over fire år uten lovnad om fast jobb. Vi blir utfordret fra mange universiteter i utlandet, hvorav mange private, og spørsmålet er om vi som universitet klarer å tilpasse oss og tiltrekke oss de beste, internasjonale kandidatene? Vi blir utfordret, og vi må løfte blikket litt. 

Faktaboks

FRIPRO er en åpen, nasjonal konkurransearena som favner alle fag. Den skal fremme vitenskapelig kvalitet i internasjonal forskningsfront, dristig og nyskapende forskning, karriere for unge forskertalenter og mobilitet for forskere tidlig i sin karriere.

https://www.forskningsradet.no/prognett-fripro/Om_FRIPRO/1226994096457