NAV har sett inn i krystallkulen. Det mener Bedriftsforbundet understøtter ønsket om sykelønnsdebatt.

- Vi vil rose NAV for dette. Det er viktig og riktig å sette fokus på at vi rett og slett ikke klarer å ivareta velferdssamfunnet hvis vi ikke nå tar grep. Vi i Bedriftsforbundet mener dette nok en gang dokumenterer behovet for å se på og evaluere de ordningene vi har i dag som koster velferdssamfunnet altfor mye. Sykelønnsordningen bør virkelig stå først i køen, sier administrerende direktør for Bedriftsforbundet, Olaf Thommessen.

20-90 milliarder mer

Nav har dermed sett inn i krystallkulen for å anslå prislappen på alle Nav-trygder og tilskudd de neste fire tiårene. Den aller første prognosen er at ytelsene koster mellom 20 og 90 milliarder kroner mer i 2060, enn nå. Spriket på 70 milliarder er i grove trekk forskjellen mellom en stor økning i befolkningen og en lav vekst i antall innbyggere.

- Vi mener det er på høy tid at også arbeidstakerne betaler en liten egenandel for korttidsfraværet og ønsker en karensdag, eller kutt i sykelønnen ned til 80 prosent. Vi gikk i høst ut med en ny analyse som viste at AS Norge kan spare 15 milliarder kroner på å få sykefraværet ned på svensk nivå. Om lag halvparten av våre medlemmer er lokale bedrifter med inntil fem ansatte. Ved hyppig fravær får man en mye større belastning i produksjonen enn i større bedrifter. Da vil det at én av de ansatte er borte til enhver tid være et kjempeproblem. En ukes fravær koster i tillegg arbeidsgivere rundt 15.000 kroner, mens den som er borte fra jobben, slipper «ustraffet» fra det. Er du ufør eller arbeidsledig får du 60 prosent av lønna, men hvis du er syk får du 100 prosent av den, sier Thommessen.

IA-avtalen blokkerer en fornuftig debatt om sykelønnen

Partene i arbeidslivet og staten inngikk i 2001 avtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) med mål om å redusere sykefraværet med 20 prosent. Siden 2001 har sykefraværet gått ned med 10,8 prosent. Men ett av verktøyene for å få ned sykefraværet ble i 2001 lagt bort, sykelønnen skulle ikke røres. Bedriftsforbundet mener at IA-avtalen legger lokk på debatten, og at det i praksis har kostet staten mye mer enn hva man har spart på selve avtalen. Når avtalen skal reforhandles i 2018, bør man avtalen til livs, i følge forbundet.

- Ingen har stemt på LO eller NHO i et valg. Likevel har de to organisasjonene makten over nesten 40 milliarder kroner i statsbudsjettet. Spørsmålet om sykelønnen må ut av IA-avtalen. Dagens ordningen er ikke demokratisk. Velgerne burde få stemme over hva så store summer skal brukes til, fortsetter Thommessen.

På tide med debatt!

Bedriftsforbundet mener det er en svært kompleks problemstilling dette med sykefravær og sykelønn, men når sykefraværet er så høyt sammenlignet med Sverige og andre OECD-land, og utgiftene så høye, både for myndighetene og arbeidsgivere, mener forbundet man trenger en større offentlig debatt om dette.

- NyAnalyse gjorde på oppdrag fra Bedriftsforbundet i fjor høst et tenkt eksempel der vi halverer sykefraværet i Norge slik at det kommer ned på svensk nivå, og regnet ut hva vi kan spare på dette. NyAnalyse sine beregninger viser at hvis vi halverer sykefraværet i Norge, KAN vi spare et sted mellom 15 og 18 milliarder kroner. Beløpet er avhengig av om andre sosiale avgifter øker eller ikke som en konsekvens av at kompensasjonsgraden til sykelønnsordningen reduseres. Dette har vi til en viss grad tatt høyde for i beregningene. Bedriftsforbundet mener det er urealistisk å få det norske sykefraværet ned på svensk nivå med mindre vi kutter i sykelønnen. Derfor løfter vi denne debatten, og vil fortsette å gjøre det inntil politikerne slutter å frede sykelønn for enhver debatt og diskusjon, avslutter Thommessen.

Rapporten fra NyAnalyse: https://bedriftsforbundet.no/images/Sykefravær_ned_på_svensk_nivå_-_sept_2017.pdf