Gråsisik utfordrer kjøttmeis!

Gråsisik

Gråsisik er en vanlig fugl over det meste av landet både sommer og vinter, men den er en typisk «invasjonsart» som kan opptre i meget store antall enkelte år, for så å være fåtallig andre år. Dette har å gjøre med om det er gode eller dårlige frøår i våre skoger, spesielt på bjørk og gråor. Folk legger mest merke til gråsisiken i vintermånedene, ettersom de flokker seg og kan i visse tilfeller danne flokker på opptil tusen individer. De besøker gjerne foringsplasser der de finner forskjellige frø samt meiseboller. Årets store innvandring av gråsisik skyldes sikkert svikt i tilgangen på frø i Sverige, Finland og kanskje Russland. Det blir spennende å se når alle resultater er samlet inn om det blir registrert flere gråsisik enn kjøttmeis.

Utbredelse

Selv om gjennomsnittlig antall kjøttmeis per foringsplass er redusert fra 11 til 8 siste tiårsperiode, så er den fortsatt den arten med størst utbredelse her til lands. Den ble registrert på 95 % av alle foringsplasser, i tradisjonens tro med blåmeis (85 %) og skjære (74 %) på de neste plassene. Den nevnte gråsisiken ble registrert på 41 % av foringsplassene, mot 15 % i fjor.

Flere svarttroster og rødstruper enn vanlig holder stand i Norge nå vinterstid, spesielt på Vestlandet hvor de finnes henholdsvis på 83 og 64 % av alle foringsplasser. De siste ukers snøfall og kulde har nok presset mange av disse ut av skogen og inn til foringsplassene for å finne mat. Til sammenligning er tallene for innlandsfylke Hedmark 1 % for svarttrost og kun 1 % for rødstrupe. Ellers er det ut til at pilfinken, som har vært på rask frammarsj i Norge de siste 10 årene, har avtatt i mengde.

Den populære dompapen har et godt år, og rundt halvparten av deltakerne fikk denne på sin foringsplass denne helgen. Gulspurven derimot har redusert sitt antall betraktelig på få år selv om den viste litt framgang under årets telling.

Rødstrupe på Nordkapp

Rødstrupen er en meget vanlig hekkefugl i Sør-Norge, mens den blir mer fåtallig dess lengre nord vi kommer. De aller fleste rødstrupene som er i Norge på sommeren drar ut av landet til sørvestlige deler av Europa, noen få også over til det nordlige Afrika. Men noen få velger å overvintre i Norge, spesielt i kystnære strøk på Vestlandet. Dette er et sjansespill hvis det blir stort snøfall fulgt av vedvarende kulde, så vil mange av disse dø. Under helgens fugletelling dukket det opp en rødstrupe på Nordkapp, noe som er ganske sensasjonelt. Denne vil nok være ganske avhengig av foringsplassen den har funnet hvis dette skal gå bra.

Sjelden gjest

Hvert år dukker det opp sjeldenheter når Norsk Ornitologisk Forening arrangerer Hagefugltellingen. Det mest spesielle denne gang er en hvithodespurv på Tjøme i Vestfold. Den sibirske hvithodespurven, en nær slektning av gulspurv, er veldig sjelden og skal normalt overvintre i Sentral-Asia. Her er det snakk om en helt feil navigering som gjør at arten har havnet i Norge. Hvithodespurv har faktisk vært registrert de siste tre årene på Hagefugltellingen.

**********************************************************

Spørsmål angående Hagefugltellingen rettes til: fuglevennen@birdlife.no

 Link til å delta på årets Hagefugltelling:http://www.fuglevennen.no/

Link til nettsak: http://www.birdlife.no/organisasjonen/nyheter/?id=2007

Link til NOFs Fuglerestaurant: https://zooom.no/hagefuglene/live

Oppsummering så langt for 2018, fylkesvis og totaloversikt:

https://www.fuglevennen.no/aktiviteter/foringsplassen/resultater/?periode=hagefugl%2F2018

Kontaktperson hos NOF er:

Morten Ree, organisasjonskonsulent, 73 84 16 44 / 481 77 973

Frode Falkenberg, rådgiver, 934 40 647

Norsk Ornitologisk Forening kan tilby hjelp til grafiske framvisninger. Vi har også et utvalg aktuelle banner og fuglebilder som kan brukes fritt i forbindelse med omtale av Hagefugltellingen.  Dette kan lastes ned fra: http://www.fuglevennen.no/presse/bilder

Forslag til billedtekst på vedlagte bilder:

Hvithodespurv er en meget sjelden gjest fra Sibir. Her sitter den på Tjøme sammen med sin nære slektning gulspurven. Foto: Per Espen Fjeld

Gråsisik. Har inntatt landet i titusener denne vinteren og kan bli mest tallrike art under tellingen. Foto: Frode Falkenberg/ Norsk Ornitologisk Forening

Rødstrupe. De aller fleste trekker ut av landet om høsten, men overvintrer i økende antall, spesielt langs Vestlandskysten. Foto: Martin Eggen/ Norsk Ornitologisk Forening

Blåmeisa er vår nest vanligste fugl ved foringsplassen. Foto: Frode Falkenberg/Norsk Ornitologisk Forening

Dompap er en av de mest populære fuglene hos folk flest. Den har variabel utbredelse så alle får ikke gleden av å se den. Foto: Frode Falkenberg/Norsk Ornitologisk Forening

Lag din egen fuglemat. Her har flaggspetten funnet en hjemmelaget kjempemeisebolle støpt i stor bøtte. Foto: Rune Aae/ Norsk Ornitologisk Forening

Gråspurven har negativ trend i store deler av Europa, også i Norge. Foto: Gunnar Numme/ Norsk Ornitologisk Forening

Grønnfink har de siste 30 år blitt svært tallrik, sannsynligvis som et resultat av økt bruk av solsikkefrø. Arten har gått tilbake i antall de siste årene grunnet sykdom. Foto Lars Løfaldli Norsk Ornitologisk Forening

Kjernebiter. Denne arten som tidligere hadde sin utbredelse i lavlandet rundt Oslofjorden har utvidet sitt leveområde og dukker nå opp mange steder rundt om i landet til glede for de fugleinteresserte. Foto: Trond Sørhuus/ Norsk Ornitologisk Forening

Kjøttmeis er den vanligste hagefuglen. Den er registrert på 95 % av fòringsplassene under årets telling. Foto: Frode Falkenberg/Norsk Ornitologisk Forening (gjelder begge bildene av kjøttmeis)

Pilfinken er vanligste hagefugl i Danmark. Fremgangen i Norge ser ut til å ha stagnert siste par årene. Foto: Frank Steinkjellå/ Norsk Ornitologisk Forening

Svartmeis er ikke så tallrik som de andre meisene, men en og annen dukker opp på foringsplassene. Her sammen med den vanligste arten ved matstasjonen, kjøttmeisa. Foto: Frode Falkenberg/ Norsk Ornitologisk Forening

Svarttrost. De fleste svarttrostene drar ut av landet om høsten, men mange hanner blir igjen i lavlandet og livnærer seg gjennom vinteren på bær og frukt i våre hager. Foto: Frode Falkenberg/ Norsk Ornitologisk Forening

Stjertmeis. En meget søt og vakker fugl, med rundt snøhvitt hode, rosa skuldre og en særdeles lang stjert. Kun 3-4 % av foringsplassene får besøk av denne arten. Foto: Frode Falkenberg/ Norsk Ornitologisk Forening

Gulspurv. Tallrik fugl som streifer omkring i åkerlandskapet på jakt etter snøfrie områder. Glad i korn og frø. Foretrekker å spise maten på bakken. Foto: Håvard Eggen/ Norsk Ornitologisk Forening

Spettmeis. En vilter krabat som de andre fuglene har stor respekt for. Eneste fugl hos oss som klatrer nedover trestammer med hode først. Har utvidet sine leveområder betraktelig de siste årene. Foto: Martin Eggen/ Norsk Ornitologisk Forening

Granmeisa er en robust liten krabat som holder til helt opp til skoggrensen mot fjellet. Den er til forveksling lik løvmeisa som er vanligst i lavlandet. Foto: Håvard Eggen/Norsk Ornitologisk Forening

Sidensvans. Høst og vintergjest fra de store sibirske skogene. Spiser store mengder bær. En karakteristisk og flott fugl. Foto: Håvard Eggen/ Norsk Ornitologisk Forening

Trondheim, 30.1. – 2018

 For Norsk Ornitologisk Forening

_______________________________________________

Morten Ree, organisasjonskonsulent