Bør nettselskapene få eie batterier?

Dette er konklusjonen til DNV GL i en rapport skrevet på oppdrag fra NVE.

Norske nettselskap står foran økende etterspørsel etter nettkapasitet. Samtidig går prisene på batterier ned, og i flere land ser vi at det installeres batterier som et alternativ til tradisjonell nettutbygging.

Med unntak av batterier som reservestrøm for nettkomponenter og nødstrømsanlegg, konkluderer DNV GL med at nettselskapene på sikt ikke bør kunne eie batterier selv. Et sentralt argument mot å tillate at nettselskap eier batterier er at det kan føre til at installasjon og bruk av egne batterier favoriseres fremfor andre fleksibilitetsløsninger. Krav om at batterier bør eies av tredjepart vil sikre teknologinøytralitet og redusere mistanke om kryssubsidiering og rolleblanding. Det vil også kunne bidra til at et marked for batteritjenester til nettselskap kan vokse fram og bli levedyktig, og vil kunne sikre en samfunnsøkonomisk sett bedre utnyttelse av batterikapasiteten.

- Vi er opptatt av at nettselskapene gjør kostnadseffektive investeringer og ønsker å ha et regelverk for hvordan batterier i nettet skal reguleres, sier avdelingsdirektør i NVE, Ove Flataker.

Behov for prøving og feiling

Batterier er en til nå relativt ukjent og ubeskrevet teknologi i nettvirksomheten, og nettselskapene, regulator og andre aktører mangler erfaring med hva batterier kan gjøre og hvordan det bør organiseres. Selv om DNV GL er tydelige på hva de mener bør være reguleringen på sikt, skriver de at det er viktig å vinne erfaring ved å tillate en viss aktivitet med prøving og feiling før et eventuelt forbud håndheves strengt. Nettselskap som ønsker å teste ut batterier bør derfor få anledning til det i de nærmeste årene. Det kan imidlertid være nyttig for selskap som ønsker å prøve ut batterier, at de allerede nå får avklart regulators holdning til fremtidig regulering av batterier.

NVE oppfordrer nettselskapene til å benytte seg av FoU-ordning

- Vi oppfordrer nettselskapene til å gjennomføre piloter og testprosjekter for å vinne erfaring med hvordan nettselskapene kan nyttiggjøre seg av batterier i nettdriften, sier Flataker.

Han er enig i DNV GL sin presisering om at det ikke kun er snakk om å få erfaring med teknisk drift, men vel så viktig å teste modeller og avtaler for organisering av tjenesteleveranser og vedlikehold. Flataker oppfordrer derfor nettselskapene til å benytte seg av FoU-ordningen som vi innførte i 2013. Denne ordningen tillater at nettselskapene kan dekke sine kostnader til relevante og godkjente FoU-prosjekter som et tillegg til selskapenes årlige inntektsramme. Finansieringen er begrenset til 0,3 prosent av nettselskapets investerte kapital. I 2016 var den økonomiske rammen for ordningen om lag 285 millioner kroner. Av denne utnyttet nettselskapene 75 millioner kroner. Han presiserer at FoU-ordningen også omfatter pilot-prosjekter og at vi jobber med å gi tydeligere signaler for hvilke tilfeller det er aktuelt å gi FoU og pilot-prosjekter dispensasjon fra gjeldende regelverk.

- Det er bra dersom flere selskap går sammen og samarbeider om test- og pilotprosjekter. I tillegg er det viktig at resultatene gjøres tilgjengelig og deles, understreker Flataker.

Lenke til rapport

http://publikasjoner.nve.no/rapport/2018/rapport2018_02.pdf

Kontaktpersoner:

Seniorrådgiver Bjørnar Araberg Fladen  tlf 22959241

Avdelingsingeniør Eirik Eggum tlf 22959162

NVEs pressetelefon: 489 97 667