SLIK BRANNSIKRER COWI NORSKE STAVKIRKER

En drøyt timinutters kjøretur utenfor Notodden i Telemark hviler en ca. 800 år gammel kulturskatt: Heddal stavkirke.

COWI er rådgiver for Riksantikvaren for drift og vedlikehold av brann- og sikringsanlegg ved stavkirkene i Norge, og utfører blant annet årlig kontroll på alle de 28 kirkene. Og det var i den forbindelse det ble gjennomført en innsats- og beredskapsøvelse i samarbeid med lokalt brannvesen ved Heddal stavkirke, der det også ble trent på evakuering av gjenstander.

– På 90-tallet ble det gjennomført en omfattende sikring av norske stavkirker som følge av høyt antall kirkebranner i dette tidsrommet. Det har kontinuerlig blitt høstet erfaringer fra dette arbeidet, i tillegg til at vi stadig ser på nye løsninger for optimalisere arbeidet, sier Geir Jensen, branningeniør i COWI.

Sikkerhetsklarert brannvern

– Det meste av sikkerhetsdetaljer ved stavkirkene er unntatt offentlighet, men vi ønsker å dele den informasjon vi kan spre videre, for at andre kirker og historiske bygg kan høste lærdom fra våre erfaringer. Det viktigste med Heddal-øvelsen er at den viser at totaliteten og beredskapsrutinene man har fungerer, sier Karin Axelsen, seniorrådgiver hos Riksantikvaren.

Røykutvikling og berging av objekter

Før brannvesenet ankom stedet, simulerte Riksantikvaren og COWI en brann som hadde startet på utsiden av kirka, hvor sterk røykutvikling startet alarmen. De la også inn et ekstra element: Sprinkelanlegget fungerte ikke. Videre fulgte brannvesenet beredskapsrutinene de har innarbeidet spesielt for Heddal. Fra sidelinjen observerte Axelsen og COWIs rådgivere.

– At innsatsplanen – inkludert kjennskap til plassering av adkomstdører og nøkler – fungerer, er det første suksesskriteriet. Det er viktig at kirkeeier har en godt innøvd instruks. Videre fungerte samarbeidet mellom eier og brannvesen godt. Et ekstra pluss er at forbipasserende raskt hadde ringt brannvesenet og varslet – vi vil ha flere som bryr seg og handler ved slike tilfeller

Når stedet er sikret, fortsetter det viktige arbeidet med restverdiredning. Bygninger som innehar kulturhistorisk viktige gjenstander bør ha en tydelig plan for evakuering av gjenstandene, som sier noe om prioritering og hvordan evakuering skal utføres.

Minimerte vannmengder

Et særlig viktig fokusområde ved øvelsen i Heddal, var at brannvesenet var opptatt av å bruke en så liten vannmengde som mulig. Karin Axelsen fra Riksantikvaren sier at dette er spesielt viktig i vernede bygg.

– Det er ofte gamle og skjøre gjenstander, og det er viktig å ikke drukne dem. Det kan nesten være tørt når brannvesenet er ferdig ved en optimal prosess, sier Axelsen.

Brannrådgiver i COWI, Terje Øverby, understreker at det ved historiske bygg er det tekniske anlegget som skal tilpasse seg bygget – og ikke motsatt. Han har de siste årene jobbet i et team fra COWI med å utvikle optimaliserte sprinkler ved noen av stavkirkene, etter ønske fra Riksantikvaren.

– Sprinkleranlegg dimensjoneres ofte uten at det tas aktive valg til nødvendig vannmengde eller at dyser ikke skal gi mer vann enn nødvendig. I et optimalisert sprinkleranlegg vurderer vi vannbehov for å slukke brann i det enkelte rom, og dimensjonerer anlegget for at sprinklerdyser skal gi denne vannmengden - og ikke mye mer. Slik optimaliseres sprinkleranlegg til å brukes i vannsensitive miljø, men med de samme prosjekteringsreglene og utstyret vi bruker ellers. Dette kan være avgjørende for arbeidet som følger etter at en brann er slukket, forteller Øverby.