Nord-Trøndelag på topp i robotbruk

I Nord-Trøndelag er andelen robotbruk 26,6 prosent og i Sør-Trøndelag er tallet 21,8 prosent. Rogaland er nummer tre med en andel på 19,3 prosent. Videre følger Møre og Romsdal med 19,1 prosent og Oppland med 13,9 prosent.

4 roboter i uka
I snitt monteres det 4 melkeroboter i uka, og mellom hver tredje og fjerde liter melk går gjennom en robot.

-Norge har ideell størrelse på besetningene. Her får man god avkastning på én melkerobot. I Danmark, hvor man har større besetninger trengs ofte flere roboter. Da blir innkjøps- og vedlikeholdskostnadene så store at det ofte ikke svarer seg med roboter. I tillegg er norske bønder teknologiorienterte, sier Tilmann Hettasch, som er TINEs spesialrådgiver på melkesystemer.

En robot koster rundt 1,5 millioner kroner, så dette er en relativt stor investering for melkebøndene.

Fleksibilitet i hverdagen
Ellers viser Hettasch til at norske bønder også er opptatt av å kunne balansere jobb og fritid i forhold til kjøring og henting til skole og barnehage og andre aktiviteter.

-Bøndene bruker gjerne like mye tid i fjøset, men ved bruk av melkerobot trenger de ikke være der på faste klokkeslett, avrunder Hettasch.

Slik fungerer roboten
Ved siden av å håndtere både vask av spener og påsett av melkeorganet, er den store forskjellen mellom robotbruk og konvensjonelle metoder, at kua selv bestemmer når den vil gå til roboten og bli melket. Det er fôret kua tilbys som tiltrekker kua – ikke ønske om å tømme juret. Og roboten justerer tilgangen, slik at kua får anledning til å besøker roboten 2-4 ganger i døgnet

Dyrene må bli vant til teknologien
Overgangen til AMS er noe som krever at det blir tatt noen hensyn.Det er viktig med en god plan ved overgangen til robotdrift. Det må være personer til stede og assistere og følge med kyrnes atferd en god stund etter innflytting. Det er svært viktig å sikre at alle kyrne finner mat og vann – og blir kjent med melkeroboten.