En milepæl for Barne- og ungdomssjukehuset i Bergen

– Vi i prosjektgruppen har fått mange gode lovord i løpet av prosjektperioden, og etappe 1 er gjennomført innenfor tids- og kostnadsramme. Det har vært et spennende prosjekt, og ikke minst har vi hatt et godt samarbeid med Helse Bergen. Dette prosjektet er en vesentlig referanse både innen somatikk og psykiatri, og noen mener at det vi har oppnådd i etappe en er blant verdens beste barnesykehus. Dette vil ytterligere forsterkes når etappe 2 med somatiske funksjoner og fødeklinikk er på plass, sier Ørjan Erlandsen, prosjektleder fra COWI for tekniske fag.

COWI har vært totalrådgiver for tekniske fag og har samarbeidet med arkitektgruppen BUS bestående av KHR arkitekter AS, Rambøll arkitekter og pka ARKITEKTER Trondheim, på oppdrag fra Helse Bergen HF.

Samme prosjektgruppe har tidligere jobbet sammen med Forsyningssenteret ved St. Olav Hospital i Trondheim og ny A-fløy ved Universitetssykehuset i Nord-Norge.

Statsministeren til stede under åpningen

Barne- og ungdomssykehuset hadde sin offisielle åpning for første prosjektfase tirsdag 23. mai, hvor statsminister Erna Solberg var til stede. Hun hyllet den helhetlige tilnærmingen sykehusprosjektet har oppnådd.

– I et moderne helsevesen må du tenke på mer enn bare sykdomsbehandlingen. Du må tenke på familiene, og at barna skal ha et godt opphold når du er på sykehuset. Du skal være i aktivitet, og hverdagen skal være mest mulig normal, i tillegg til at du går til behandling, sa Erna Solberg til Nrk, da hun deltok på den offisielle åpningen av sykehuset.

Foto: Katrine Sunde, Haukeland Universitetssjukehus

Siri Rørholt, sivilarkitekt i Rambøll, forteller at de under hele prosessen har jobbet for å velge de beste løsningene tilpasset barn og unge.

– Det skal være et sykehus i barnehøyde, det skal være sanselig med bruk av gode sanselige materialer, og det skal være en sammenheng mellom ute og inne, slik at det grønne kan bidra til å bedre helbredelses prosessen, sier Rørholt.

Energilagring med energibrønner

Første fase omfatter i hovedsak behandlingsrom for psykiatri, som blant annet rommer tre sengeposter for barn og ungdom, en sykehusskole, datahaller og en idrettshall med både svømmebasseng og klatrevegger. Etappe en ble ferdigstilt innenfor avtalt tid og budsjett, med samlede prosjektkostnader på 1.7 milliarder kroner.

Oppvarming skjer med vannbåren gulvvarme og radiatorer, basert på varmepumpe mot 75 energibrønner ned til minus 250 meter som lagrer varme. Varmepumpe gir kjøling på sommeren, og man benytter den lagrede energien til oppvarming i fyringssesongen.

Pionerprosjekt for solceller

Helse Bergen og prosjekteringsgruppen er allerede i full gang med rivearbeidene på tomten som skal romme trinn 2 av det nye Barne- og ungdomssjukehuset (BUS2). Denne fasen innebærer utbygging av 50.000 kvadratmeter som skal bli et fullverdig sykehus. Barne- og ungdomssjukehuset skal stå ferdig i løpet av 2023. Det samlede budsjettet (for fase 1 og 2) er på 5.4 milliarder kroner.

Også fase 2 har tydelige miljøambisjoner og har fått tilskudd til energitiltak fra Enova på 39 MNOK. Her skal det bygges ytterligere 90 energibrønner for energilagring over året.

Ørjan Erlandsen forteller at de også skal ta i bruk en solcelleteknologi som tidligere ikke er brukt i Norge.

Flyfoto fra Haukeland Universitetssykehus, tatt 5. oktober 2015. Prosjektstart for fase en var i 2007. Foto: Haukeland Universitetssjukehus

– Vi skal også montere transparente solceller i deler av bygningen. Dette er vindu med integrerte solceller hvor man kan se gjennom solcellene. Ved å optimalisere forholdet mellom transparens og avskjermingsfaktor benyttes solcellene både for å gjøre solenergi om til elektrisk energi og som avskjerming for å unngå for høy oppvarming av bakenforliggende arealer. På denne måten kan man oppnå bedre økonomi ved at utvendig mekanisk solavskjerming kan utgå. Det som er ekstra spennende, er at dette sannsynligvis vil bli det første anlegget med denne teknologien i Norge, sier Erlandsen.

Erlandsen forteller videre at teknologien foreløpig ikke har kommet så langt at dette er økonomisk lønnsomt.

– Dette vil i første omgang være et demonstrasjonsprosjekt i samarbeid med Enova, men vi ser store muligheter for denne teknologien i tiden framover. Vi tar sikte på å benytte solceller av typen kadmium tellurid (CdTe) solcellepanel, forteller Erlandsen.

Sikter mot papirfri byggeplass

Helse Bergen tar sikte på å gjennomføre prosjektet som en papirfri byggeplass hvor arbeidsgrunnlaget vil være en 3D BIM. COWI har i denne forbindelse utredet alternative gjennomføringsmodeller. Det skal også benyttes 4D BIM til framdriftsplanlegging og en full integrasjon mellom 3D-modell og romdatabasen dRofus.

– I tillegg sitter vi i disse dager og planlegger hvordan vi ser for oss å benytte Lean-filosofi og -metodikk gjennom hele prosjektet, og har spesielt fokus på fremdriftsplanlegging og byggeplassoppfølging, utdypet Helse Bergen i en pressemelding forrige uke.

Vellykket prosjektgjennomføringsmodell

Ørjan Erlandsen har jobbet med sykehusutbygginger siden 1989, og forteller om store endringer og trender innen prosjektgjennomføringsmodeller siden han startet sin "sykehuskarriere". I dette prosjektet benyttes byggherrestyrte delte entrepriser, hvor prosjekteringsgruppen jobber direkte på oppdrag fra byggherre, som er Helse Bergen.

Foto: Katrine Sunde, Haukeland Universitetssjukehus

– Det gir byggherren mulighet til sterkere styring mot sluttresultat, og en mye mer aktiv byggherre med tilhørende større ansvar. I det siste har totalentrepriser kommet mer og mer inn. Det har også sine fordeler. I dette prosjektet har derimot byggherrestyrte delte entrepriser fungert svært godt. Det gir god kontroll over innholdet og sluttresultatet i prosjektet. Fra rådgiverens ståsted gir det også mye bedre prosesser med kort avstand mellom prosjekteringsgruppe, prosjektledelse og brukere, sier Erlandsen.

– Risikoen for entreprenøren minimal

Han får støtte fra Kristian Brandseth, prosjektleder for BUS2, i Helse Bergen.

– Denne entrepriseformen gir oss større påvirkning på kvalitet under prosjektering og utførelse. Det krever større involvering fra byggherre, som også gjør at organisasjonen får førstehånds kunnskap om produktet. Vi har i prosjektet hatt erfarne rådgivere og arkitekter innen sykehusbygging på laget, og samspillet mellom rådgivende ingeniører, arkitekt og byggherre har ført til at vi har fått et svært godt bearbeidet prosjekt. Med delte detaljprosjekterte entrepriser er risikoen for entreprenøren minimal og vi kan få anbudspriser uten store påslag for risiko fra entreprenørene, sier Brandseth.

– Basert på arbeidsmetodikkene vi har valgt i dette prosjektet, med spesielt fokus både på Lean-konstruksjon og digital samhandling, tror vi at kombinasjonen delte entrepriser, prekvalifisering og forhandling vil gi oss og entreprenørene de beste forutsetningene for videre samarbeid, sier Brandseth.