Friske kujur bidrar til folkehelsen

- Norge er et foregangsland og bør brukes som et eksempel internasjonalt når det gjelder generell bruk av antibiotika. Og redusert bruk av antibiotika i landbruket er et viktig bidrag i folkehelsesammenheng, sier Astrid Wester, overlege og spesialist i medisinsk mikrobiologi ved Folkehelseinstituttet.

Av land i Europa er det bare Island bruker mindre antibiotika enn Norge hos landdyr. Mest bruker land som Spania, Italia og Kypros – land som også har store utfordringer knyttet til antibiotikaresistente bakterier.

Hun sier at den generelle risikoen knyttet til antibiotikabruk blant storfe er knyttet til slakt, hvor resistente bakterier i tarmen kan finne veien til kjøttet.

- Pasteurisert (varmebehandlet) melk derimot er helt trygt å drikke uansett hvor du er, legger Wester til.

Syke jur på retur
Olav Østerås jobber som fagspesialist innenfor området dyrevelferd og melkekvalitet hos TINE. Han forteller at det på midten av 90-tallet ble gjort flere grep for å forebygge bruk av antibakterielle midler- altså antibiotika iblant norsk storfe. Det er særlig i forbindelse med jurbetennelse (mastitt) at det hadde vært omfattende bruk av antibiotika.

- Norsk landbruk og norske matprodusenter har drevet det vi kan kalle et pionerarbeid. Det er brukt mye ressurser på forskning, utvikling av avlsprogram (for å gi kuene større motstandsdyktighet mot jurbetennelse), utvikling av teknologi – og rutiner hos bonden, for å få bukt med omfanget av jurbetennelse og andre sykdommer hos dyra. Lanbrukssamvirkene har samarbeidet om å opprette en datatbase (Kukontrollen), der alle data om hvert dyr finnes. Samarbeidet med myndighetene har også vært viktig, sier Østerås.

Resultatene har ikke uteblitt. Fra 1994 fram til og med 2014 har man beveget seg fra 35 tilfeller av jurbetennelse per 100 kyr til 15.

- Og dyra har det mye bedre. Bekjempelse av jurbetennelse er et viktig dyrevelferdstiltak, avrunder Østerås.

Mattilsynet: -Gode holdninger
- Norge har lite alvorlige smittsomme dyresjukdommer. Vi har også lite mildere sykdommer, takket være husdyrnæringens fellestiltak og gode holdninger hos bønder og veterinærer. Også sanering (slakt) har vært et viktig bidrag i det sykdomsforebyggende arbeidet. Dessuten ligger Norge (i smittesammenheng) gunstig til med hensyn til klima og naboland – med hav på mange kanter, sier seksjonssjef for dyrehelse hos Mattilsynet, Karen Johanne Baalsrud.

Hun viser for øvrig til Veterinærinstituttet årets NORM-VET-rapport - om status for antibiotikaforbruk og – resistens blant dyr i Norge, som ble overlevert Mattilsynet 22. september i fjor. Den slår fast at landbruket i Norge står for kun en tiendedel av totalforbruket av antibiotika her i landet.

Ny teknologi
Ellers har TINE, sammen med det norske selskapet BioControl, utviklet et måleinstrument (VADIA)som har vist seg svært effektiv i kampen mot jurbetennelse hos melkekuer.Det lille instrumentet måler vakuumet i spenekoppene på melkemaskinen 200 ganger i sekundet. Målingen avslører feil ved melkemaskinen- eller om spenegummien ikke er av den rette typen. Resultatet er friskere jur, mindre antibiotikabruk – og større melkeproduksjon. Teknologien selges nå til flere land.

Se ellers innslag på Schrödingers katt den 21. januar.