Plattformøkonomien gir ikke levebrød

Finn.no småjobber og Uber er de største plattformene.

Jobbene kjennetegnes av at arbeidsmengden og arbeidstiden er varierende og mange får betalt per oppdrag. Det kan diskuteres hvorvidt relasjonene mellom plattformen og de som jobber via plattformen er å anse som arbeidstakerforhold. Selv om plattformene ikke utøver en tradisjonell form for ledelse og styring over de som utfører oppdrag, kan bruk av data og algoritmer også fungere som et styringsverktøy. Det taler for at enkelte av plattformene i realiteten har et arbeidsgiveransvar.

Den nye rapporten «Når sjefen er en app» konkluderer med at plattformøkonomien er marginal i Norge, og at det ikke har skjedd noen vekst siden høsten 2016. Internasjonale studier viser også at veksten i plattformøkonomien har flatet ut.

I 2016 var Uber den nest største plattformen som formidlet arbeid i Norge. UberPOP (tjenesten til Uber hvor privatpersoner driver med persontransport, men uten løyve) ble i høst satt på pause som følge av usikkerhet om framtidige endringer i drosjeregelverket. Samferdselsdepartementet har nylig varslet at de vil sette i gang arbeidet med å endre drosjereguleringen. Dette kan ha betydning for framtiden til Uber i Norge og plattformøkonomien mer generelt.

Samtidig er det tegn til at skillet mellom plattformer og tradisjonelle virksomheter på sikt kan viskes ut. Ordinære virksomheter kan ta i bruk teknologien og forretningsmodellene som gir plattformene en fordel i markedet per i dag. Plattformer kan dessuten kjøpes opp av større selskaper og dermed integreres i allerede etablerte virksomheter..

Resultatene i rapporten bygger på en kartlegging av plattformene, spørreundersøkelser i befolkningen og intervjuer med selskaper som eier eller driver virksomhet i tilknytning til ulike plattformer.

Prosjektet er finansiert av Arbeids- og sosialdepartementet