Robotrevolusjon på gårdene

I gjennomsnitt monteres det nå 4 melkeroboter i uka, og per dags dato er det nærmere 1400 melkeroboter i norske fjøs. Melkeautomatene har kapasitet til å melke 70 kyr i døgnet, og henter i snitt ut 10-15 prosent mer melk av hver ku enn andre systemer. Robotene koster omkring 1,5 millioner kroner per stykke, og representerer en betydelig investering for de bøndene som går til anskaffelse av denne teknologien.

-En ny hverdag
Automatiske melkesystemer (AMS) har endret arbeidsdagen til mange bønder. Kine Efteland Wølstad (28) er gårbruker i Gjesdal. For snart 3 år siden gikk hun til anskaffelse av en melkerobot.

-Det har gitt en helt ny hverdag. Jeg tilbringer like mye tid i fjøset som tidligere, men har en helt annen fleksibilitet. Jeg kan nå både hente og bringe unger i barnehagen og få plass til andre aktiviteter enn tidligere, sier hun.

Wølstad har bare 24 dyr, men ser likevel på anskaffelsen av roboten som en god investering.

-Rent økonomisk kommer det nok til å ta mange år før jeg tjener inn det jeg har brukt på denne anskaffelsen, men samtidig henter man ut andre verdier av denne investeringen – som større grad av frihet og fleksibilitet, sier hun.

Hun ønsker også å utnytte teknologien i melkeroboten i enda større grad enn hun gjør i dag.

-Systemet registrerer mye informasjon om dyrene, og dette er data jeg som jeg i større grad ønsker å benytte meg av, avrunder Wølstad.

Jæren er «AMS-hovedstaden»
Spesialrådgiver og forsker i TINE, Bjørn Gunnar Hansen, har i enartikkeli tidsskriftet «Journal of Rural Studies» tatt for seg AMS-bruk på Jæren. Bakgrunnen er at melkebøndene på Jæren i større grad enn andre steder i landet, har investert i AMS. Hansen konkluderer med at flere faktorer påvirker dette: Høy jordbrukskompetanse og en lang tradisjon for å bruke ny teknologi på Jæren, tett kontakt mellom jordbrukere som lærer av hverandre (dermed spres teknologien raskere) – og nære relasjoner mellom jordbrukere og produsenter av jordbruksmaskiner trekkes fram. Store gårder og knapphet på kvalifisert arbeidskraft (oljeindustrien kan være en forklaring på dette), er også blant de viktigste årsakene til den høye AMS-bruken på Jæren.

Slik fungerer roboten
Ved siden av å håndtere både vask av spener og påsett av melkeorganet, er den store forskjellen mellom robotbruk og konvensjonelle metoder, at kua selv bestemmer når den vil gå til roboten og bli melket. Det er fôret kua tilbys som tiltrekker kua – ikke ønske om å tømme juret. Og roboten justerer tilgangen, slik at kua får anledning til å besøker roboten 2-4 ganger i døgnet

Må ta hensyn
Overgangen til AMS er noe som krever at en del ting er på plass, understreker spesialrådgiver ved TINEs Seksjon for melkekvalitet, helse og dyrevelferd, Anne Cathrine Whist.

-Det er viktig med en god plan for overflyttingen og flere observante personer som kan assistere og følge med kyrne en god stund etter innflytting. Det er svært viktig å sikre at alle kyrne finner mat og vann – og blir kjent med melkeroboten, sier hun.