Moods of Norway har gitt nytt design til brunosten

Gjennom mer enn 150 år har brunosten hatt en sentral plass på matbordet hos oss nordmenn. Med sin helt unike smak og karakter er den en folkekjær hverdagsfavoritt mange ikke kan leve uten. Brunosten hører hjemme på frokostbordet, på vaflene, i matpakka, i tursekken, ja til og med i feriekofferten. Den er en trofast følgesvenn som forteller noe om hvem vi er og hvor vi kommer fra. Tiden er inne for å hylle brunosten, og ikke minst hverdagen den representerer. Og det gjør vi gjennom et unikt samarbeid med moteskaperne Moods of Norway.

- Det er jo en drøm som har gått i oppfyllelse for oss. Bruken av tradisjonelle norske ikoner i moderne og aktuell design på en ny og leken måte er det som har gitt oss vår spesielle plass i moteverdenen, og nå har TINE latt oss få lov til å leke med et av de største norske ikonene, brunosten. Det står det respekt av, sier Simen Staalnacke i Moods of Norway.

«It’s hip to be square»

- Brunostens ikoniske, firkantede form er utgangspunktet for vårt felles kommunikasjonskonsept ”It`s hip to be square” - en hyllest til hverdagen og A4-livet. Vi har tatt utgangspunkt i karaktertrekk som kjennetegner oss nordmenn. Vi er ikke kjent for å like og stikke oss ut, og hverdagen vår liker vi best med rutiner og vaner. Men vi er ett stolt folk, som liker å heie på heltene våre, og det er utgangspunktet for designet, fortsetter Peder Børresen i Moods of Norway.

- Vi er veldig fornøyd med samarbeidet og hva Moods har fått til. Målet vårt er at det nye designet skal bidra til å løfte hverdagshelten frem i butikkhyllen, og i kjøleskapet hjemme hos deg og meg. For er det en ting som er helt sikkert, så er det at nordmenn elsker brunost, og dette grepet skal bidra til at de husker på den også, sier markedsdirektør i TINE, Kathrine Mo

Brunostens opprinnelse

Helt tilbake til 1600-tallet har man funnet spor etter mysost i historiebøkene. Brunosten slik vi kjenner den så imidlertid dagens lys i 1863 på Solbråsetra i Gudbrandsdalen. Det startet med noen bøllete geiter som bonden tok vekk fra setra. I mangel på geitemelk til å yste ost, blandet seterjenta Anne Hov kufløte i myseblandingen. Resultatet var en herlig, mild fløtemysost. Da hun igjen fikk tilgang på geitemelk perfeksjonerte hun oppskriften med å tilsette litt geitemelk, og slik ble Gudbrandsdalsosten til.

For mer informasjon om samarbeidet se www.tinemoods.no