Over 17 millioner til viktig hjerteforskning

En imponerende dugnad, der over 75 000 givere har bidratt med små og større summer, gjør det mulig å finansiere livsviktig forskning. Forskningsprosjektene som mottar støtte spenner vidt, og de er alle valgt på grunn av høy faglig kvalitet. Totalt 44 prosjekter finansieres i 2018.  

Nasjonalforeningen for folkehelsen har siden 1959 bidratt med nesten en milliard kroner til hjerte- og karforskningen. Alle disse midlene er samlet inn fra private givere.

Færre dør av hjerte- og karsykdom enn tidligere. Men det er fortsatt for mange. En stor gruppe mennesker lever dessuten med redusert livskvalitet på grunn av hjerte- og karsykdommer, det være seg hjerteflimmer, høyt blodtrykk, hjertesvikt og andre alvorlige plager.
- Å sørge for fremskritt og ny kunnskap om hjerte- og karsykdom har alltid vært viktig for vår organisasjon. At vi i Norge i dag har et sterkt forskningsmiljø, skyldes mange år med hardt arbeid og et sterkt fagmiljø. Det at vi i år kan gi støtte til sytten viktige prosjekter og ambisiøse forskere, betyr at arbeidet med å redusere antall dødsfall og heve livskvaliteten for hjertepasienter kan få et løft, sier generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, Lisbet Rugtvedt.

I år får 17 nye forskningsprosjekter støtte. Av dem; fem doktogradsprosjekter og to postdoktorer. Disse er valgt ut blant en rekke høyt kvalifiserte søkere.

Her er en kort beskrivelse av prosjektene:

Bedre behandling av hjerteinfarkt og hjertestans. Skaden som oppstår som følge av stopp i blodtilførselen og gjenopprettelse av blodtilstrømningen, er en nøkkelutfordring i behandling av hjerteinfarkt og hjertestans. Dette er en studie som har som mål å kunne tilby bedre behandling til denne store pasientgruppen. (OUS, Rikshospitalet)

Intervalltrening etter hjertetransplantasjon. Hva slags effekt har høyintensitets intervalltrening og moderat trening på pasienter etter hjertetransplantasjon? 80 pasienter deltar, og alle trener i sine hjemkommuner. (OUS, Rikshospitalet)

Arvelig hjertesvikt. Hypertrof kardiomyopati (HCM) er en arvelig form for hjertesvikt hvor hjertet vokser og blir stivt og lite elastisk. Men hva er de underliggende årsakene til denne formen for hjertesvikt? (OUS og UiO)

Hvem vil kunne få hjerteinfarkt? Det antas at 15-20 prosent av pasientene som får hjerteinfarkt ikke har noen av de tradisjonelle risikofaktorene, og ville blitt klassifisert som “lav risiko” med de verktøyene vi har i dag. Ved å ta blodprøver kan man avdekke risikomarkører for hvem som kommer til å utvikle et infarkt i årene etter blodprøven er tatt. Dersom man finner nye risikomarkører for hjerteinfarkt, kan det lettere oppdages hvem som trenger spesiell oppfølging. (NTNU)

Hjertesviktpasienter med spesiell forstyrrelse. Noen pasienter med hjertesvikt har en forstyrrelse i hjertet som gjør at hjerteveggene i venstre hoved kammer ikke trekker seg sammen som det skal. Nå skal det undersøkes om økt belastning på hjertet som ved høyt blodtrykk, forverrer funksjonen til pasienter med denne forstyrrelsen. (OUS, Rikshospitalet)

Disse to postdoktorer får også støtte:

Hjertesvikt og ny terapi. Det er behov for ny terapi som kan forebygge årsakene til sykdommen. I dette prosjektet skal en ny ide om hvordan dårlig sammentrekningsevne kan forårsake hjertesvikt, og hva som kan gjøres for å forebygge dette.

Hjertesvikt: økt overlevelse med nye medisiner Forsøk på rotter har vist at to typer medisiner kan minske utviklingen av hjertesvikt. Men kan dette overføres til mennesker?

I tillegg er 10 nye forskningsprosjekter tildelt driftsstøtte.

Totalt mottar 44 forskingsprosjekter innen hjerte- og kar feltet, støtte fra Nasjonalforeningen for folkehelsen i 2018. Organisasjonen finansierer også forskning innen demens og tuberkulose.