Gjensyn med Tryllefløyten

– Jeg liker å flytte klassikerne i tid og rom, og å lage nye forestillinger selv om de er basert på gamle verk. Med Tryllefløyten forsøker jeg å finne tilbake til den gøyale stemningen som må ha vært i salen da stykket ble vist for første gang, sier regissør, Alexander Mørk-Eidem. Familieforestillingen spilles på Operaens Hovedscene frem til 2. oktober.

Mørk-Eidem er kjent for sine gjenskapninger av klassiske stykker i nye settinger. I Tryllefløyten har han bearbeidet den norske oversettelsen av Emanuel Schikaneders tekst og flyttet handlingen i Wolfgang Amadeus Mozarts syngespill til en galakse langt, langt borte. Her møter vi prins Tamino idet romskipet hans krasjlander på en fremmed planet. Han får i oppdrag av Nattens dronning å finne datteren hennes, Pamina, som holdes fanget hos planetens menn. Blant dem er pappaen hennes, Sarastro – noe som gjør Tryllefløyten til et skilsmissedrama in space. I likhet med urpremieren i 1791, gjøres rollen som Papageno av en komiker. Atle Antonsen er fuglefangeren som følger Tamino i tykt og tynt – om enn noe motvillig. 

På scenen står to sangerlag som til sammen viser bredden og den høye kvaliteten på norske og nordiske sangere. Tamino synges av Marius Roth Christensen og Thorbjørn Gulbrandsøy, Pamina er Mari Eriksmoen og Eli Kristin Hanssveen. Henning von Schulman og Jens-Erik Aasbø deler rollen som Sarastro, mens Nattens dronning gjøres av Eir Inderhaug og Lina Johnson. Den fjerne planetens merkelige skapninger vekkes til live av Operakoret. Operaorkestret spiller under ledelse av Thomas Søndergård og Øyvind Bjorå.