80 år med krangling er over: Torsk og skrei er samme art!
- Skreien vandrer flere tusen kilometer tur-retur Barentshavet -Lofoten for å gyte mens kysttorsken ikke foretar slike vandringer. –Grunner slike fundamentale atferdsmessige
forskjeller i ulikheter i torskens arvemateriale?
- Finnes det flere varianter av torsk? -I så fall, er det de samme variantene som finnes på
begge sider av Atlanterhavet (og midt imellom)?
- Hvordan kan torsk som vi normalt kjenner til fra det åpne havet overleve og formere seg i
områder med svært lav saltholdighet slik som i Østersjøen?
I denne avhandlingen har jeg sett på den genetiske sammensetningen til flere ulike torske- varianter som opplever ulike miljømessige utfordringer og har ulikt levesett på begge sider av Atlanterhavet. Ved å sammenligne disse gruppene har jeg kartlagt hvilke deler av torskens arvemateriale som kan være viktig for tilpasning til ulike miljøfaktorer slik som salt, temperatur og oksygeninnhold samt hvilke deler av arvematerialet som har innvirkning
på torskens vandringsadferd.
I over 80 år har det foregått en vitenskapelig diskusjon om hvorvidt kysttorsk og skrei er samme art. Denne avhandlingen bidrar til å legge denne diskusjonen død ved å vise at kysttorsk og skrei genetisk sett er samme art med ulike tilpasninger. Videre avdekkes det også hvilke områder av kysttorsken og skreiens arvemateriale som har tilpassinger og at disse tilpasningene i stor grad skyldes at deler av arvematerialet er invertert (dvs. Snudd på hodet).
I tillegg til å sammenligne kysttorsk og skrei, sammenlignes også havlevende torsk med kystnær torsk i Nordsjøen/ Skagerrak samt torsk fra begge sider av Atlanterhavet. Våre resultater viser at inverterte områder i arvematerialet har betydning for genetisk diversitet og tilpasning i alle torskebestandene vi analyserer. Vi finner i stor grad de samme genetiske variantene blant vestatlantiske bestander som blandt østatlantiske bestander på tross av at disse trolig har vært adskilt i over 100.000 år.
Ett annet viktig spørsmål er hvordan torsk har kunnet tilpasse seg til et liv i brakkvann slik som i Østersjøen. I avhandlingen identifiseres områder i torskens arvemateriale som inneholder bestemte gener som gjør at østersjøtorskens egg og larver hverken synker eller flyter opp til overflaten og kan således befruktes og overleve i Østersjøen. Også gener som påvirker tilpasningen til voksen fisk i Østersjøen identifiseres.
Totalt sett har resultatene stor betydning for korrekt identifisering av ulike torskebestander
slik at ulike bestander kan forvaltes adskilt, noe som vil kunne fremme en mer bærekraftig forvaltning av hele torskestammen. Resultatene har også stor betydning for videre forskning på genetisk sammensetning av ulike marine arter.
Nøkkelord
Kontakter
Paul Ragnar Berg
E-post: p.r.berg@ncmm.uio.no
Telefon +47-22844130
Lenker
Om UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Sem Sælands vei 24
0371 Oslo
22 85 56 00http://www.mn.uio.no/
Det matematisk-naturvitskaplege fakultet har ein lang og stolt tradisjon innan forsking og undervising i dei klassiske realfaglege disiplinane. Fakultetet si verksemd dekkjer også eit breitt spekter av tverrfagleg forsking og ligg i front i Europa på fleire område.
Følg våre forskingsnyheiter på Titan.uio.no, som også er på Facebook og Twitter, eller abonner på nyheitsbrevet.
Følg pressemeldinger fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Norge må delta i kvantekappløpet3.2.2025 09:50:19 CET | Pressemelding
Kvanteteknologi vil endre verden, og påvirke vesentlige samfunnsfunksjoner. Norges ledende fageksperter anbefaler nå landets politikere å utarbeide en nasjonal strategi for kvanteteknologi.
Derfor gjør julelukter oss så glade20.12.2024 09:00:00 CET | Aktuelt
Lukt er spesielt effektivt for å hente fram gamle minner. Hva er det som skjer i hjernen når vi lukter?
EUs største genomprosjekt – “Genome of Europe (GoE)” – er lansert20.11.2024 10:00:00 CET | Pressemelding
• GoE-prosjektet er satt i gang som svar på den raskt voksende bruken av genetiske data i forskning og pasientbehandling. I dag mangler man et godt sett med referansedata for fullstendige genomer, kalt helgenomer, fra den europeiske befolkningen. • Prosjektet har utspring i 1+MG-initiativet, der mange europeiske land ønsker å dele genomdata for minst én million mennesker, både innen sykdomsgrupper og friske. • Oppstartsmøtet for Genome of Europe (GoE) fant nylig sted 30. –31. oktober i Rotterdam, Nederland.
«Kalde» kreftsvulstar som vert gjort «varme» gjev nytt håp for immunterapi mot prostatakreft8.11.2024 09:39:55 CET | Aktuelt
Kalde krefttypar let seg ikkje behandla med immunterapi. Men ei ny oppdaging kan gjera dei varme og opna for behandling likevel.
Slik kan et fremtidig astronomisk teleskop bidra til det grønne skiftet16.10.2024 09:00:00 CEST | Aktuelt
Det planlagte AtLAST-teleskopet i Atacama-ørkenen kan bane vei for lokale energisamfunn rundt observatorier i tynt befolkede områder.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom