Resultater Hagefugltellingen 2017

Bunnrekord i mildværet

I tellingens tiårige historie så var årets antall av fugler det laveste som har vært registrert. Gjennomsnittlig var det 48 individer tilstede på foringsplassene, en nedgang på fire fra 2016. Det trenger ikke å bety at det er mindre fugl da store deler av landet opplever høye temperaturer selv nå i januar, med lite snø, mye tilgjengelig barmark som gjør at fuglene finner mye mat ut i naturen. De værmessige forhold har stor betydning for aktiviteten rundt en foringsplass for fugl. Og når hestehoven blomstrer enkelte steder i landet på denne tiden av året, så sier det seg selv at livet også er enklere for fuglene nå i januar.

Lite gulspurv

Det er bare halvparten så mye gulspurv under årets telling som det var i 2010. Gulspurven har hatt tilbakegang over flere år, i likhet med flere av kulturlandskapsartene våre. Intensivt drevet jordbruk er nok ikke det beste for arten, men her også spiller nok de værmessige faktorer inn. Gulspurven finner sin næring på bakken. I snørike vintre vil foringsplasser være redningen, men med mye snøfritt åkerlandskap tilgjengelig vil arten finne mat likevel.

Meisene på vei oppover

Etter markert nedgang i fjorårets telling, på grunn av total svikt i ungeproduksjon i sommeren 2015, fikk kjøttmeis og blåmeis nå en forventet framgang. De er fortsatt de artene med størst utbredelse og størst antall. Så langt er det registrert kjøttmeis på 95 % av foringsplassene i et antall på nesten 40 000. Blåmeis er tilstede på 85 % av foringsplassene i et antall på litt over 25 000. Mens de «grå» meisene granmeis, løvmeis og svartmeis fortsatt sliter. Den flotte stjertmeisa var på forhånd annonsert til å kunne dukke opp som en overraskelse for mange. Selv om den dobblet sin tilstedeværelse så er den fortsatt en eksklusiv art som bare 3 % av deltakerne fikk oppleve. Derimot fikk mange besøk av den populære dompapen, som dukket opp i fire av ti hager og er alltid et populært innslag.

Sjeldenheter

Utover høsten i fjor hadde vi besøk av mange sibirske arter i den norske fauna. Disse trekker normalt til Asia men ble ført mot Skandinavia med sterke østlige vinder kombinert med direkte feil navigering. Derfor var det forventet at noen av disse artene også ville dukke opp under helgens fugletelling. Dette ble bekreftet ved at de ble registrert to hvithodespurv (Akershus og Telemark), en svartstrupetrost (Sør-Trøndelag) og en dvergspurv (Østfold).

Ikke bare fugl

Hvis man legger ut mat så er det ikke bare fugler som dukker opp. Nesten hver fjerde foringsplass får besøk av ekorn. Men også innslag av rådyr, elg og hjort i tillegg til mange katter som jakter småfugl. Noen hadde til og med besøk av den sjelden måren!

Spørsmål angående Hagefugltellingen rettes til: fuglevennen@birdlife.no

Link til å delta på årets Hagefugltelling:http://www.fuglevennen.no/

Link til NOFs Fuglerestaurant: https://zooom.no/hagefuglene/live

Oppsummering 2017, fylkesvis, kommunevis og landsoversikt:

http://www.fuglevennen.no/aktiviteter/foringsplassen/resultater/?side=arter&periode=hagefugl%2F2017

Kontaktperson hos NOF er:

Morten Ree, organisasjonskonsulent, 73 84 16 44 / 481 77 973

Frode Falkenberg, rådgiver, 934 40 647

 

Norsk Ornitologisk Forening kan tilby hjelp til grafiske framvisninger. Vi har også et utvalg aktuelle banner og fuglebilder som kan brukes fritt i forbindelse med omtale av Hagefugltellingen. Dette kan lastes ned fra: http://www.fuglevennen.no/presse/bilder

Det er også to bilder vedlagt av den sjeldne svartstrupetrosten fra Frøya kommune i Sør-Trøndelag.

Forslag til tekst: En skeptisk gråspurv titter opp på en fugl han sikkert ikke har sett før, den sjeldne svartstrupetrosten. Foto: Magne Myklebust/Norsk Ornitologisk Forening

Forslag til billedtekst på bilder hentet fra ekstern billedfil:

Blåmeisa er vår nest vanligste fugl ved foringsplassen. Foto: Frode Falkenberg/Norsk Ornitologisk Forening

Dompap er en av de mest populære fuglene hos folk flest. Den har variabel utbredelse så alle får ikke gleden av å se den. Foto: Frode Falkenberg/Norsk Ornitologisk Forening

Lag din egen fuglemat. Her har flaggspetten funnet en hjemmelaget kjempemeisebolle støpt i stor bøtte. Foto: Rune Aae/ Norsk Ornitologisk Forening

Gråspurven blir det færre og færre av både i Norge og ellers i Europa, mens pilfink, som til forveksling ligner gråspurv, øker sterkt i antall. Foto: Gunnar Numme/ Norsk Ornitologisk Forening

Grønnfink har de siste 30 år blitt svært tallrik, sannsynligvis som et resultat av økt bruk av solsikkefrø. Arten har gått tilbake i antall de siste årene grunnet sykdom. Foto Lars Løfaldli Norsk Ornitologisk Forening

Kjernebiter. Denne arten som tidligere hadde sin utbredelse i lavlandet rundt Oslofjorden har utvidet sitt leveområde og dukker nå opp mange steder rundt om i landet til glede for de fugleinteresserte. Foto: Trond Sørhuus/ Norsk Ornitologisk Forening

Kjøttmeis er den vanligste hagefuglen. Den ble registrert på 94 % av fòringsplassene i fjor i et antall av 47 122. Foto: Frode Falkenberg/Norsk Ornitologisk Forening (gjelder begge bildene av kjøttmeis)

Pilfinken er på sterk frammarsj og vil kanskje i år for første gang bli mer tallrik enn gråspurven, som den for øvrig er svært lik. Foto: Frank Steinkjellå/ Norsk Ornitologisk Forening

Svartmeis er ikke så tallrik som de andre meisene, men en og annen dukker opp på foringsplassene. Her sammen med den vanligste arten ved matstasjonen, kjøttmeisa. Foto: Frode Falkenberg/ Norsk Ornitologisk Forening

Svarttrost. De fleste svarttrostene drar ut av landet om høsten, men mange hanner blir igjen i lavlandet og livnærer seg gjennom vinteren på bær og frukt i våre hager. Foto: Frode Falkenberg/ Norsk Ornitologisk Forening

Gråsisik. Streifer over store områder i Norden og østlige Europa. Enkelte år er det titusener av den, andre år er den svært fåtallig. Foto: Frode Falkenberg/ Norsk Ornitologisk Forening

Rødstrupe. De aller fleste trekker ut av landet om høsten, men overvintrer i økende antall, spesielt langs Vestlandskysten. Foto: Martin Eggen/ Norsk Ornitologisk Forening

Stjertmeis. En meget søt og vakker fugl, med rundt snøhvitt hode, rosa skuldre og en særdeles lang stjert. I høst og vinter har det vært stort innsig av arten fra østlige strøk. Foto: Frode Falkenberg/ Norsk Ornitologisk Forening

Gulspurv. Tallrik fugl som streifer omkring i åkerlandskapet på jakt etter snøfrie områder. Glad i korn og frø. Foretrekker å spise maten på bakken. Foto: Håvard Eggen/ Norsk Ornitologisk Forening

Spettmeis. En vilter krabat som de andre fuglene har stor respekt for. Eneste fugl hos oss som klatrer nedover trestammer med hode først. Har utvidet sine leveområder betraktelig de siste årene. Foto: Martin Eggen/ Norsk Ornitologisk Forening

Granmeisa er en robust liten krabat som holder til helt opp til skoggrensen mot fjellet. Den er til forveksling lik løvmeisa som er vanligst i lavlandet. Foto: Håvard Eggen/Norsk Ornitologisk Forening

Sidensvans. Høst og vintergjest fra de store sibirske skogene. Spiser store mengder bær. En karakteristisk og flott fugl. Foto: Håvard Eggen/ Norsk Ornitologisk Forening