Ina Wroldsen gir ut årets sterkeste låt

Da Ina Wroldsen reiste til Rwanda med Plan, var hun ikke forberedt på alle skjebnene hun kom til å møte. Som mor i et ressurssterkt land som Norge er det vanskelig å forestille seg fortvilelsen og redselen til foreldre med barn som er så syke at de knapt puster lenger. Hjelpen lar vente på seg. Det er ikke plass, tid eller ressurser til å redde alle. En av skjebnene Ina møtte i Rwanda rystet henne så sterkt at det ble til en låt. En låt som forteller en historie så sterk at den tar pusten fra deg.

Hør “St. Peter” her. 

“Min tur til Rwanda med Plan var tøffere enn jeg hadde kunnet forestille meg, og den ettermiddagen på sykehuset med Lille Bertie var så hjerteskjærende surrealistisk at det på en måte føltes som om det egentlig ikke skjedde i det hele tatt.

Det satt en kvinne på min alder i køen utenfor "sykehuset" da vi kom, og av en eller annen grunn så møttes øynene våre. Jeg har aldri sett så triste og desperate øyne før..

Blikket hennes ble med meg inn på sykestua med Bertie, og etter en liten time, begynte det å ramle inn dødssyke unger med foreldrene sine.

Nummer tre i køen, var en liten gutt ved navn Peter. Han var helt apatisk. Moren hans kom inn med en liten baby bundet i et håndkle på ryggen, hun var kvinnen med øynene fra køen.

Da Peter's lille kropp var i ferd med å gi opp, gjorde han på seg, og hun begynte å bli panisk. Babyen hennes skrek hele tiden, så jeg tok han, mens hun tok Peter med seg til Latrinen for å vaske ham.

Jeg stod der i solen i et vakkert land, jobbet mot mine egne tårer (de hjelper ingen) mens jeg febrilsk forsøkte å roe ned  barnet i armene mine, uten hell forøvrig, med "Mikkel rev" og "Bæ bæ lille lam".  

Jeg så en mor som kunne vært meg, uten noe slags form for hjelp eller sikkerhetsnett; prøve å vaske den glohete febersyke gutten sin med kaldt vann på et jordgulv..

Jeg glemmer det aldri.

Når vi var nødt til å dra, tok hun hånden min, så på meg med det blikket igjen og sa "God bless you". Jeg tenkte at dette er helvete, og at det ikke finnes noen Gud her, kun demoner i form av mygg, sult og bakterier.

Det kunne ikke blitt mere urettferdig.

Jeg hadde en tekstlinje i hodet, i bilen på veien tilbake og det var "In The middle of hell lies a little St.Peter" ..

Jeg kom tilbake til huset, og skrev ut sangen. Rett fra hjertet. Og jeg ba. Fordi der, i den situasjonen, så var det ingenting annet å gjøre.

Det er det jævligste jeg har vært med på.”

Ina Wroldsen