Hagefugltelling 2012

Det er Norsk Ornitologisk Forening (NOF), landets fuglevernforening, som er ansvarlig for tellingen her til lands. I år skjer arrangementet i samarbeid med Det norske Hageselskap i tillegg til Nettverk for miljølære . Dette er en fin anledning for en aktivitet for store og små i en ellers mørk og rolig årstid.

Det er femte gang at NOF arrangerer Hagefugltelling sammen med de nordiske land, og vi håper at vi fortsetter fremgangen fra de foregående år. Under tellingen i 2011 deltok ca. 12 000 personer og vi fikk inn registreringer fra 5 250 ”hager” som til sammen noterte hele 285 795 fugler. Målsettingen for i år vil være 15 000 deltakere, 6 000 ”hager” og et antall på mer enn 300 000 registrerte fugler. Ved siden av å skape blest rundt fugler og natur, så er volumet på innrapporteringen nå så stor at man etter hvert kan danne seg et bilde av bestandsutviklingen for våre vanligste vinterfuglarter.

Det er stor interesse for å mate fugler i Norge. Årlig selges ca. 15 000 tonn med villfuglmat. Det er ca. 400 000 nordmenn som hjelper våre små fjærkledde venner med mat nå i vinterkulda. Flere og flere nordmenn finner ut at mating av fugler gir god underholdning og er en spennende og lærerik hobby.

Etter to vintre på rad med sprengkulde og store snømengder over store deler av landet så har årets høst og vinter hvert stor sett mild og fin over store deler av landet. Likevel er vinteren selve flaskehalsen for våre fjærkledde venner. Det at folk mater fuglene vil bety forskjellen på liv eller død for mange tusen fugler. Selv om våre overvintrende fugler er skapt for å klare seg gjennom det harde vinterklimaet her nord, så sier det seg selv at en fòringsplass framstår som en oase i et ørkenlandskap.

Stor mengder dompap i fjor, er de her fortsatt?
Dompap skapte glede hos mange deltakere i fjor da den dukket opp i store antall og på steder hvor de sjelden har besøk av arten. Denne fargerike ”julefuglen” var tilstede hos 53 % av fugletellerne og i et antall på over 20 000. Dompapen kan streife over store deler av Skandinavia vinters tid på leting etter gode frøsettinger på busker og trær, og hvor mange som er hos oss denne vinteren vil vi få svar på når resultatene fra Hagefugltellingen tikker inn.

Hva skal telles?
Hagefugltellingen foregår ved at man noterer alle fugler som blir sett på fuglebrettet og rundt fôringsplassen. Det skal noteres det høyeste antall man ser på en gang av hver fugleart. Tellingen av fuglene skal legges inn på hjemmesiden til Fuglevennen. Oversikt over antall hager, arter og individer som registreres oppdateres med en gang noen har lagt inn sine observasjoner. Er folk bortreist den aktuelle helgen kan de gjerne legge inn sine registreringer uken før eller uken etter selve tellehelgen.

 ********************************************************************************

Spørsmål angående Hagefugltellingen rettes til: fuglevennen@birdlife.no
Link til å delta på årets Hagefugltelling: http://www.fuglevennen.no/

Oppsummering fra 2011: http://www.birdlife.no/organisasjonen/nyheter/?id=806

Kontaktperson hos NOF er:
Morten Ree, organisasjonskonsulent, 73841644 / 48177973
Frode Falkenberg, web-ansvarlig, 55582225 / 93440647

Norsk Ornitologisk Forening kan tilby et utvalg aktuelle fuglebilder som kan brukes fritt i forbindelse med omtale av Hagefugltellingen. Disse bildene kan lastes ned fra:
http://www.fuglevennen.no/nedlastinger/    
Fotokrediteringen skal være fotografens navn/foreningens navn. Eksempel:
Foto: Rune Aae/Norsk Ornitologisk Forening.
Fotografnavn og artsnavn står i filnavnet. Pga. æ, ø, og å listes stavemåte på fotografene opp her:

Frode Falkenberg
Ingar J. Øien
Kjetil Aa. Solbakken
Lars Løfaldli
Rune Aae
Arne E. Stenberg

Forslag til billedtekst:
Kjøttmeis er den vanligst fuglen på folks fòringsplass. Den var tilstede på 96 % av fòringsplassene i fjor i et antall av 46 103.

Grønnfink har de siste 30 år blitt svært tallrik, sannsynligvis som et resultat av økt bruk av solsikkefrø.

Dompap er en av de mest populære fuglene hos folk flest. Den har variabel utbredelse så alle får ikke gleden av å se den. Men under fjorårets hagefugltelling var den svært vanlig over hele landet og over 20 000 dompaper ble registrert.

Blåmeisene har her gått løs på rester av julebaksten. Brødrester som fuglemat kan gjerne anbefales, bare de ikke er for søte.

Svarttrost. De fleste svarttrostene drar ut av landet om høsten, men mange hanner blir igjen i lavlandet og livnærer seg gjennom vinteren på bær og frukt i våre hager.

Granmeisa er en robust liten krabat som holder til helt opp mot i skogbandet opp mot fjellet. Den er til forveksling lik løvmeisa som er vanligst i lavlandet.

Svartmeis er ikke så tallrik som de andre meisene, men en og annen dukker opp på foringsplassene.

Lag din egen meisebolle. Her har flaggspetten funnet en hjemmelaget kjempemeisebolle støpt i stor bøtte.

Trondheim, 25.1. – 2012

For Norsk Ornitologisk Forening
_______________________________
Morten Ree, organisasjonskonsulent