Helseforskning - størst og i vekst

Veksten skjer både i helseforetakene og i universitets- og høgskolesektoren. Dette viser NIFUs nye rapport om ressursinnsatsen til FoU innenfor medisin og helsefag i Norge, utarbeidet på oppdrag fra Forskningsrådet.

Flere eldre - nye behov
- Den sterke økningen innenfor helseforskning er svært positiv, sier Jesper Simonsen, divisjonsdirektør i Forskningsrådet.

Han fremhever at helsesektoren nå står overfor store utfordringer.
- Stadig bedre folkehelse fører til en økende andel eldre i befolkningen. Flere vil leve med sammensatte og kroniske lidelser i årene fremover. Forskning for å møte disse utfordringene er derfor en av Forskningsrådets hovedprioriteringer, sier Simonsen.

Han understreker at forskningen må intensiveres på sykdommer som rammer mange eldre, for eksempel diabetes, kols, hjertesvikt, slag og kreft, og ikke minst Alzheimers demenssykdommer .

Flest kvinner
Personalet innenfor medisin og helsefag utgjorde i overkant av en fjerdedel av alle forskerne i  UoH-sektoren og instituttsektoren i 2009. Dermed er dette det største fagfeltet målt i antall personer involvert i FoU-aktivitet.

Kvinneandelen har økt på alle nivåer av den akademiske karrierestigen innenfor medisin og helsefag de siste ti årene. Størst var veksten i gruppen av doktorgradskandidater, som økte fra 38 prosent i 1999 til 69 prosent i 2009. Andelen kvinnelige professorer er dessuten doblet og utgjør nå en fjerdedel.

Andelen kvinnelige forskere innenfor medisin og helsefag er 55 prosent, mens gjennomsnittet for alle forskere er 43 prosent.

Økning for alle
Samlet stod helseforetakene for 44 prosent av forskningen i 2009, mens universiteter og vitenskapelig høgskoler stod for 39 prosent, instituttsektoren 12 prosent og statlige høgskoler  5 prosent.

Medisinsk og helsefaglig forskning har økt for alle institusjonstyper. Veksten er betydelig både ved universiteter og vitenskapelige høgskoler og ved helseforetak med universitetssykehusfunksjoner.

Strategisk aktør
Vel en halv milliard kroner eller 12 prosent av totalfinansieringen til helse- og medisinfag gikk gjennom Forskningsrådet i 2009.

- Selv om Forskningsrådet har en forholdvis liten andel av den totale nasjonale finansieringen av medisinsk og helsefaglig forskning, er Forskningsrådet en viktig strategisk aktør. Den nasjonale konkurransearenaen bidrar til høy vitenskapelig kvalitet og internasjonalisering av forskningen, sier Simonsen.

Norge – mest offentlig
Danmark har størst utgifter til medisinsk FoU, med 300 euro per innbygger. Sverige og Island har om lag 260 euro. Deretter følger Norge med om lag 170 euro per innbygger.  Forskjellene mellom de nordiske landene henger først og fremst sammen med størrelsen på farmasøytisk industri.

Norge utmerker seg ved å ha størst andel av den medisinske og helsefaglige forskningen utført i offentlig sektor eller universitets- og høgskolesektoren.

På vei internasjonalt
Målt i vitenskapelig sampublisering med utenlandske forskere er graden av internasjonalisering av norsk medisinsk og helsefaglig forskning relativt høy.

Andre indikatorer peker likevel i retning av at norsk helseforskning har et potensial for økt internasjonalisering.

Både Sverige, Danmark og Finland henter til dels vesentlig mer midler fra EU-forskningen enn Norge. Det skyldes ikke at suksessraten for norsk helseforskning i EU er lavere, men først og fremst at norske forskere er mindre ambisiøse med å utnytte mulighetene og søke midler fra EUs rammeprogrammer.  Helseforskningen henter også hjem en mindre andel finansiering fra utlandet, sammenlignet med resten av norsk forskning.