Skipsopphugging: Verdens farligste yrke

KLP har engasjert International Law and Policy Institute (ILPI) til å utarbeide en rapport om praksis rundt skraping av skip i Bangladesh, India og Pakistan med hensyn til risikoen for menneskerettigheter og miljø. Temaet ble særlig aktuelt i fjor da det norske Rederiforbundet ble verdens første til å advare sine medlemmer mot «beaching» av skip, det vil si opphugging på strendene uten faste arrangementer for oppsamling og håndtering av farlig og forurensende avfall, slik det stort sett praktiseres i Bangladesh, India og Pakistan.

ILPI presenterte hovedkonklusjonene i rapporten på et lunsjseminar hos KLP 18. mai.

– Opphugging av gamle skip, såkalt "beaching" slik dette foregår på strendene i Asia er farlig for mennesker og miljø, sier Jeanett Bergan, leder for ansvarlige investeringer i KLP Kapitalforvaltning.

Sikre fakta om de alvorlige konsekvensene både for miljøet og menneskerettighetene er vanskelig å oppdrive. Nytt internasjonalt regelverk er vedtatt, men har ikke trådt i kraft. Både investorer og sivilsamfunnet har begynt å stille krav til rederiene basert på et samfunnsansvarsperspektiv.

– Skipsindustriens ansvar slutter ikke i det skipene legges igjen på en strand i India, Pakistan eller Bangladesh, selv om skipet kan skifte eier flere ganger før det ender opp på et opphuggingsverft, sier Bergan.

Verdens farligste yrke
ILPIs rapport Shipbreaking practices in Bangladesh, India and Pakistan. An investor perspective on the human rights and environmental impacts of beaching, understreker alvoret i situasjonen. Majoriteten av alle skip som skrotes plukkes fra hverandre på helt usikret vis, av arbeidere uten verneutstyr, på strender der alle miljøgifter renner rett ned i sanden og vaskes ut i havet.

– Et stort antall mennesker skades og mister livet hvert år i det som kalles verdens farligste yrke. Asbest og andre miljøgifter slippes ofte rett ut i tidevannet. Med en ny skipsfartskrise på gang er det sannsynlig at enda flere skip blir sendt til opphugging. Med det vil også denne industriens miljø- og menneskerettighetsproblemer øke, sier senior legal advisor Aase Gundersen i ILPI.

For mer informasjon, kontakt:
Jeanett Bergan, leder ansvarlige investeringer KLP Kapitalforvaltning
Tlf 92 03 85 89

Aase Gundersen, senior legal advisor International Law and Policy Institute (ILPI) - www.ilpi.org
Tlf 92 88 13 78

Vedlegg: Tilleggsinformasjon
Norske myndigheter og Rederiforbundet var aktive pådrivere for Hong Kong-konvensjonen fra 2009. Senere har også EU vedtatt en ny skipsopphuggingsforordning. Ingen av dem er trådt i kraft, men standardene som Kong-konvensjonen etablerte har ført til at industrien sakte, men sikkert har skjerpet kravene til seg selv om å redusere farene for både mennesker og miljø.  Dette er ikke nok, mener miljøbevegelsen. Bellona er blant organisasjonene som har uttalt seg, med krav om større åpenhet fra opphuggingsverftenes side, blant annet for å gjøre det mulig å forsikre seg om at det juridiske rammeverket og retningslinjene for gjennomføring av dette blir fulgt.

De internasjonale standardene for bedrifters samfunnsansvar er i stadig utvikling. De siste fem årene har det kommet økt fokus på at internasjonale selskaper må ta ansvar for miljø og menneskerettigheter i hele verdikjeden. Rapporten gjennomgår hvilke krav som oppstilles i OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, i tråd med oppfordringen til rederne om ta ansvar for skipet "fra vugge til grav".