- Klimapanelet tok ikke hardt nok i

Dette går fram av en statusrapport for polarforskningen som ble lagt fram i Den meteorologiske verdensorganisasjon WMO's hovedkvarter i Geneve i dag. De nye funnene gjør at FNs klimapanels estimater for havnivåstigning må justeres.

- Fordi Polaråret falt sammen med observasjoner av dramatiske klimaendringer, blant annet i isforholdene i Polhavet, har Polaråret gitt forskere fra hele verden et unikt datagrunnlag, sier Arvid Hallén, administrerende direktør i Forskningsrådet. - Moderne teknologi har også gjort det mulig å samle inn større mengder klimadata fra polområdene enn noensinne tidligere. Jeg ser fram til de vitenskapelige resultatene som vil komme i årene framover.

Hallén har merket seg at polarforskerne i den internasjonale felleskomiteen for Polaråret allerede nå slår fast at observerte klimaendringer på en rekke områder er mer dramatiske enn det FNs klimapanel har forutsatt i sine framskrivinger.

Med avslutningen av beltevognsekspedisjonen i Antarktis, avsluttes også den siste av i alt fire feltsesonger i Polaråret 2007-2008. Men Polaråret er ikke over, verken i Norge eller internasjonalt. Flere prosjekter fortsetter feltaktiviteten også i 2009; alle prosjektene går nå inn i en fase med analyser og sammenligninger av data.

Observasjoner og målinger må videreføres

Analysearbeidet vil pågå i flere år framover. De første sammenstilte vitenskapelige resultatene vil bli lagt fram på den internasjonale forskningskonferansen IPY Oslo Science Conference i juni 2010.

- Polaråret etterlater seg en betydelig arv i form av økt kunnskap, men også i form av langt bedre observasjonssystemer, nye metoder, ny teknologi og mange nyutdannede polarforskere. Vi drøfter nå hvordan denne arven fra Polaråret skal forvaltes i framtida. I løpet av året kommer det en ny polarforskningsstrategi der den norske forskningsinnsatsen i Arktis og Antarktis ses i sammenheng, sier Arvid Hallén.

Polaråret har satt en ny standard for internasjonalt forskningssamarbeid. Hele 160 forskningsprosjekter er under gjennomføring - de fleste med klimatema. Det har typisk vært samarbeid mellom institusjoner i minst 10 land i hvert prosjekt. Felles bruk av logistikk har gjort mulig å nå lenger ut og dekke større områder med observasjoner en noen gang før.

Arvid Hallén sier at de omfattende målingene og observasjonene som ble gjennomført i Polaråret skulle være et ekstraløft. - Den samordnede internasjonale innsatsen har gitt oss et mye mer detaljert bilde av nåsituasjonen, både når det gjelder geofysiske forhold i polområdene som påvirker det globale klima og følgende av de klimaendringene som skjer. Med dette får vi mulighet til å følge mye bedre med i de endringene som skjer framover, forutsatt at en del av de vitale observasjonssystemene og målingene kan videreføres også etter at Polaråret er over, sier direktøren i Forskningsrådet.

Det norske bidraget

Polaråret er det største internasjonale vitenskapelige programmet på 50 år. Forskere fra 60 land har deltatt, minst 50.000 forskere og teknikere til sammen. Den norske regjering har brukt til sammen ca 380 millioner kroner fordelt på 30 forskningsprosjekter. I tillegg er det brukt rundt 20 millioner kroner til formidlings- og utdanningsaktiviteter - blant annet 21 større prosjekter.

Forskningsprosjektene har gjennomført omtrent 100 større og mindre feltaktiviteter, ekspedisjoner og tokt. Beltevognsekspedisjonen til Sydpolen er en av de dyreste og mest krevende feltaktivitetene.

Prosjektene har også utdannet en rekke nye polarforskere. Hele 49 unge forskere har mottatt stipend og kommer til å levere viktige bidrag til vår forståelse av polområdenes plass i klimasystemet på kloden.

Norge har gjennom Polaråret igjen markerte seg som en framtredende polarnasjon. - Norge var tredje største bidragsyter til denne ekstraordinære forskningsinnsatsen. Forskningsrådet er opptatt av at Norge fortsatt skal yte vesentlige bidrag til internasjonal klima- og polarforskning, og slik sikre en varig arv etter Polaråret, sier Arvid Hallén.

Mer pålitelige ismålinger

Omfattende undersøkelser fra lufta ved hjelp av avansert is-gjennomtrengende radarsystemer har gjort det mulig å kartlegge egenskapene til isen og det underliggende grunnfjellet over enorme områder i Antarktis og Grønland. Mange deler av de enorme iskappene er kartlagt for første gang, takket være internasjonalt samarbeid. Tilsvarende målinger er gjort på en lang rekke breer, og slike undersøkelser på bakken gjør det nå lettere å tolke satellittdata.

På lignende måte har isen i polhavet blitt studert av en rekke ekspedisjoner. Norsk Polarinstitutt (NPI) har gjennomførte detaljerte målinger av tykkelsen på havisen i det vestlige Framstredet, havområdet mellom Grønland og Svalbard. Framstredet inntar en særstilling i arktiske områder, fordi dette er område der det meste av havisen driver ut av polhavet til havområder lenger sør. Istykkelsen i Framstredet gir slik sterke indikasjoner på tilstanden til havisen i hele polhavet.

Det ble boret 175 hull under en ekspedisjon Polarinstituutet hadde i vår 2008 i Framstredet, men det er tidkrevende å borre hull i isen. I tillegg er det derfor gjort istykkelsesmålinger med en elektromagnetisk metode fra helikopter langs linjer på totalt rundt 1500 km lengde. Dette er den mest detaljerte studien av istykkelse i det vestlige Framstredet så langt. I tillegg overvåker Polarinstituttet nå istykkelsen i samme områder kontinuerlig ved flere punkter med havbunnsforankrete sonarsensorer, og gjennom årlige tokt.