Breane fortset å smelte tilbake

Dei målte breane utgjer 14 prosent av brearealet i Noreg. - På 1990-talet var dei kystnære norske breane unntaket i verdssamanheng då dei gikk fram. I dag er utviklinga for breane i stor grad i samsvar med utviklinga i resten av verda, uttalar seksjonssjef Rune Engeset. Frontmålingane i år syner ein tilbakegong i heile landet som er ein trend vi har sett dei ti siste åra, seier Engeset.

Rundt Jostedalsbreen har sju av elleve målte brear trekt seg tilbake meir enn 20 meter. Kjenndalsbreen og Bødalsbreen i Stryn og Fåbergstølsbreen i Luster gikk mest tilbake med høvesvis 93, 52 og 59 meter. Kjenndalsbreen har no trekt seg tilbake nesten 600 meter sidan år 2000. Då målingane ved Jostedalsbreen starta rundt 1900 var mange av brearmane 1 til 3 km lengre enn i dag. Nigardsbreen var 2400 meter lengre, og Briksdalsbreen var 900 meter lengre.   

Rundt Folgefonna har tre av fem målte brear hatt tilbakegang. Bondhusbrea i Kvinherad gikk tilbake 10 meter og har trekt seg tilbake 300 meter sidan 1996 då det siste breframstøytet stoppa opp. Buerbreen i Odda viste ein tilbakegang på fem meter. Brefronten ser ut til å ha stabilisert seg i området der brefronten låg i perioden 1960-80. Breen har smelta tilbake 227 meter sidan 1998. Gråfjellsbrea i Kvinherad smelta tilbake 19 meter og har trekt seg tilbake 228 meter sidan målingane der starta i 2002. Eit vatn som har smelta fram av breen sidan 1950-talet har vorte nesten 900 meter langt. Buerbreen og Bondhusbrea var 750 meter lengre då frontmålingane starta i 1900 og 1901.

Ved Hardangerjøkulen viser målingane at Rembesdalsskåka i Eidfjord har smelta tilbake ti meter. Breen har gått tilbake 327 meter sidan det siste breframstøytet stoppa i 1997. Rembesdalsskåka var om lag 1100 meter lengre då målingane starta i 1917. Ved Midtdalsbreen ved Finse i Ulvik viste målingane ein framgang på seks meter, men dette er truleg ei tilpassing etter stor tilbakegang i 2007 og 2008. Breen har gått tilbake 109 meter sidan 2001.

I Jotunheimen er dei årlege endringane normalt små. Fire målte brear smelta tilbake mellom 5 og 10 meter. Hellstugubreen og Storbreen har vore målt samanhengande sidan 1901 og 1902, og har trekt seg tilbake nesten 1100 meter i denne perioden.

I Nord-Noreg er fem brear målt. Engabreen, ein utløpar frå Svartisen har smelta tilbake åtte meter det siste året, og 255 meter tilbake sidan 1999 då det siste breframstøytet stoppa opp. Engabreen var 2200 meter lengre då målingane starta i 1903. Tre brear i Lyngen har smelta tilbake 10 til 20 meter. To av breane har trekt seg tilbake omlag 200 meter sidan målingane starta i 1998. Ein austleg utløpar av Langfjordjøkelen i Loppa i Vest-Finnmark smelta tilbake 46 meter. Breen har trekt seg tilbake 371 meter sidan 1998 og heile 1165 meter sidan 1965. 

Les heile rapporten på www.nve.no

Kontaktpersonar
Senioringeniør Hallgeir Elvehøy, tlf 418 59 377
Seksjonsjef Rune Engeset, tlf 990 38 868