FME-søknader valgt ut til neste fase

 

Forskningssentrene for miljøvennlig energi opprettes som en direkte oppfølging av det såkalte ”klimaforliket” mellom regjeringspartiene og opposisjonen i januar og Energi21-strategien. Formålet med FME-ordningen er å etablere tidsbegrensede sentre kjennetegnet ved en konsentrert, fokusert og langsiktig forskningsinnsats på høyt internasjonalt nivå for å løse utpekte utfordringer på energiområdet.

Fahlvik mener klimaforliket har skapt et svært godt grunnlag for å styrke forskningen innenfor de syv utvalgte temaene. Regjeringen har lagt til grunn at det skal brukes minst 100 millioner kroner i året til sentersatsingen. – Vi har nå en unik mulighet til å bygge opp flere forskningsmiljøer i verdensklasse, sier Fahlvik.

Forskningsrådet mottok hele 28 FME-søknader ved fristen for trinn 1 pr 3. september. Fredag 19.september besluttet et styreutvalg under Divisjonsstyret for store satsinger at 17 søknader skal inviteres videre til trinn 2.

- Det er viktig å understreke at FME er ett av flere grep for å følge opp klimaforliket, sier Fahlvik. – De miljøene som ikke nådde opp denne gangen er på sporet av spennende forskning, men er enda i en tidlig fase og noen vil helt sikkert kunne få muligheter til videreutvikling innenfor andre programmer når finansieringen til dette feltet nå øker.

Forskningssentre, som FME, har et høyere ambisjonsnivå, større langsiktighet og sterkere konsentrasjon av innsatsen enn andre virkemidler som Forskningsrådet har. For forskningsmiljøene åpner FME mulighet for en langsiktig kompetanseoppbygging gjennom forskning på et høyt vitenskapelig nivå i nært samspill med brukerpartnerne. Å stimulere til forskerutdanning innen miljøvennlig energi er ett av målene for et FME.

I søknadstrinn 1 er følgende aspekter vurdert:

· Overensstemmelse med temaområdet: I hvilken grad bidrar prosjektet til å nå klimamål og til verdiskapning innen ett av de syv temaområdene CO2-håndtering, CO2-nøytral oppvarming, energieffektivisering, klimavennlig kraft, energisystem for fremtiden, miljøvennlig transport, samfunnsanalyse og rammevilkår.

· Prosjektledelse: Hvor sterk er senterets ledelse?

· Forskningsmiljø: Hvor sterkt er senterets forskningsmiljø?

· Gjennomførbarhet: I hvilken grad er prosjektet gjennomførbart innenfor angitt rammer?

· Internasjonalt samarbeid: I hvilken grad utnytter prosjektet internasjonalt samarbeid for å sikre internasjonalisering og gjennomførbarhet?

· Nasjonalt samarbeid: I hvilken grad utnytter prosjektet nasjonalt samarbeid for å sikre kvalitet og gjennomførbarhet?

Hver søknad ble vurdert av tre-fire eksperter på det aktuelle temaområde. Ekspertene utviklet et felles forslag som ble fremlagt for et fagutvalg bestående av eksperter fra samtlige temaområder. Fagutvalget gikk i plenum gjennom samtlige søknader og kalibrerte vurderingsaspekter og karaktergivning.

Innstillingen fra fagutvalget ble framlagt for styreutvalget, som så, på basis innstilling og egne vurderinger, tok beslutning om hvilke søknader som inviteres til trinn 2 (se liste).

Styreutvalgets vurdering er at de 17 sentersøknadene som nå går videre til trinn 2 har høy tematisk relevans, stort verdiskapingspotensiale og utgjør sterke konsortier bestående av ledende FoU-institusjoner i Norge, med samarbeidspartnere i næringsliv og forvaltning, innen hvert temaområde. Alle tematiske områder er dekket via disse 17 søknadene. De søkere som ikke nådde opp har gjennomgående lavere relevans i forhold til Klimaforliket og Energi21 og svakere uttelling på andre viktige kriterier.

I søknadstrinn 2 vil vitenskapelig kvalitet og potensial for innovasjon og verdiskapning bli nærmere vurdert av internasjonalt eksperter. Planen er å etablere 5-7 FMEer tidlig i 2009 og dermed samle det beste av norsk energikompetanse til en langsiktig og fokusert innsats på viktige områder der Norge har fortrinn og konkurransekraft.

Kontaktperson: divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik, tlf: 22 03 70 00