– Viktige fremskritt i forhandlingene gjennom natten

De siste to ukene har Miljøstiftelsen Bellona vært på COP26 med en egen paviljong i forhandlingsområdet, også kjent som «Blue Zone». Forhandlingene fortsetter som tidligere år på overtid. Fredag kveld fikk forhandlerne en rekke innspill fra Bellona til forhandlingene om den mye omtalte «artikkel 6» fra Parisavtalen. Det nye utkastet er nå vesentlig forbedret, mener Bellona.

Fjerner ikke kvotesystemet fra Kyoto-avtalen

Lørdag morgen er fremdeles kvoter fra Clean Development Mechanism (CDM) fra Kyoto-avtalen inne i utkastet. Denne mekanismen har Bellona ønsket å fjerne fra rammeverket fordi det er et rapporteringssystem med mange smutthull.

– Det er ikke bra at CDM-kvoter fra Kyoto-mekanismen fremdeles er inne, men ikke kritisk avgjørende for utallet av årets forhandlinger, sier Hauge.

– Vi antok at disse ikke ville bli fjernet i år heller. Konsekvensen er at det kan bli flere kvoter på markedet i oppstartsperioden. Likevel er det lite sannsynlig at EU vil tillate at dette systemet brukes i Norge og Europa. Dermed er ikke dette alene grunn til å si at hele avtalen fra årets forhandlinger er dårlig, men dette punktet kunne vært bedre, sier Hauge.

I klimautkastet står det at kvoter fra Kyoto-protokollen i løpet av 2023 skal godkjennes og at disse må overføres innen 2025. Dette er som ventet, og er likevel ikke særlig relevant for Norge og EU, ifølge Hauge.

Unngår dobbelttelling av kvoter

– Vi ser nå en bedre ordning på problemet med dobbeltelling i NDC- og CORSIA-regnskapet og vi er svært glade for at det er klarhet i hvor utslippsreduksjoner skal telles, og dobbelttelling er borte fra det siste utkastet, sier Hauge.

NDCene er Paris-forpliktelsene (Nationally Determined Contributions) og CORSIA er systemet for kvotekjøp innen internasjonal luftfart. Ifølge klimautkastet skal utslippsreduksjonene som ikke autoriseres for bruk mot andre NDCer og CORSIA nå bli regnet utelukkende mot vertsnasjonens NDC, for å unngå dobbelttelling. Dette vil da også fungere som en type klimafinansiering.

– Vi får nå ett system for å sikre miljøintegritet og addisjonalitet som vil gjelde uansett kvote, også for såkalte frivillige kvoter. Frivillige kvoter under den nye mekanismen skal bokføres i vertslandet, og kan ikke bokføres i landet som kjøper kvotene, for å unngå at de telles dobbelt. Det kan være bedrifter som fremdeles vil ønske å kjøpe slike kvoter, men vi unngår nå at FN grønnvasker denne typen kvoter, sier Hauge.

Dersom dobbelttelling hadde blitt en del av erklæringen, ville det være å gi et FN-stempel til grønnvasking. Men det er fremdeles en oppgave å sikre at ikke kjøper av kvoter faktisk regner disse inn i sitt eget utslippsregnskap, eller bruker det feilaktig i sin kommuniksjon,

– Det blir en oppgave for sivilsamfunnet å ta et oppgjør med bedrifter som velger å misbruke slike kvoter i sin markedsføring, sier Hauge.

To prosent kanselleringsavgift

I det nye utkastet skal nå to prosent av kvotene trekkes inn ved handel, for å sikre at det blir færre og færre kvoter tilgjengelig i markedet. To prosent er for lavt, mener Bellona. Men etablering av en slik praksis er likevel svært viktig.

– Det viktige her er at de etablerer en metodikk for sletting av kvoter. Dette kan styrkes gjennom de forhandlingene ved kommende klimatoppmøter. Hvis ikke neste års kutt viser nødvendig progresjon må vi slette mer gjennom denne nyetablerte ordningen, sier Hauge.

Bekymret over klimafinansieringen

Bellonas bekymring nå i innspurten dreier seg om klimafinansiering og tap og skade.

– Vi frykter at det er dette som eventuelt velter en avtale her i Glasgow. Klimaeffektene vil ramme mange, og vi ønsket oss mye større bidrag fra medlemslandene enn det vi ser i utkastet. Derfor må bidragene økes betraktelig på de kommende klimatoppmøtene, sier Hauge.

Paragraf om omstilling

Under paragrafen om omstilling har man fått gjennom en utfasing av subsidier for fossile brensler.

– Det er historisk at fossilsubsidier blir tatt med i forhandlingene. Bellona har en annen oppfatning enn andre miljøorganisasjoner og er glade for at det ikke gjelder kull generelt, men «unabated» kull (kull uten rensing, altså karbonfangst og -lagring). Vi mener at rensing av gass og kull vil ha en viktig rolle å spille fremover, særlig for fattige land, og er derfor glade for presiseringen i utkastet, sier Hauge.

– Utkastet snakker også om «Clean Energy Systems» og ikke bare fornybare systemer, som også åpner for CCS som en løsning. Dette har Bellona jobbet aktivt for under forhandlingene, og er glade for ordbruken i utkastet, sier Hauge.