UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

– Vi snur alle steiner for å realisere livsvitenskapsbygget

Del

Samtidens utfordringer innen helse, miljø og bærekraft kan bare løses når forskere fra ulike fagmiljøer kommer sammen, sier Carl Henrik Gørbitz.

UiOs satsing på livsvitenskap ledes av Carl Henrik Gørbitz, her foran anleggsområdet som etter hvert skal bli til det nye livsvitenskapsbygget. Foto: Bjarne Røsjø/UiO
UiOs satsing på livsvitenskap ledes av Carl Henrik Gørbitz, her foran anleggsområdet som etter hvert skal bli til det nye livsvitenskapsbygget. Foto: Bjarne Røsjø/UiO

Universitetsledelsen snur nå alle steiner for å finne en løsning som kan realisere livsvitenskapsbygget og visjonene det springer ut av. Det store bygget i Gaustadbekkdalen skulle stå ferdig til innflytting sent i 2024, men i august oppdaget Statsbygg at byggetomta inneholder mye mer kvikkleire enn opprinnelig antatt – så mye at kostnadene til grunnarbeider ville stige kraftig. Dermed begynte jakten på nye løsninger.

– UiOs nye livsvitenskapsbygg er konstruert som en maskin der alle delene fungerer sammen. I den maskinen skal forskerne våre jobbe med å løse samtidens store utfordringer innen helse, miljø og bærekraft. Dette skal vi få til, og derfor leter vi nå etter løsninger som kan realisere de visjonene vi har med bygget, forteller Carl Henrik Gørbitz. Han er direktør for Universitetet i Oslos satsing UiO:Livsvitenskap.

Tverrfaglige aksjonsgrupper

UiO:Livsvitenskap brukte store deler av våren 2019 til å arbeide med en utredning om tematiske satsingsområder i det kommende livsvitenskapsbygget.

– Den endelige rapporten, som ble overlevert universitetsledelsen i april 2020, pekte ut fem store og globale utfordringer innen helse og velferd. Alle disse utfordringene – persontilpasset medisin, antibiotikaresistens, bærekraftig livsløp, helseteknologi og nevrovitenskap – trenger løsninger i årene som kommer, forteller Gørbitz.

– Men disse utfordringene er i sin natur så komplekse og sammensatte at de ikke kan håndteres og løses av fagfolk innen én faglig disiplin alene. Det er isteden nødvendig å bringe sammen forskere med ulik bakgrunn og ekspertise til tverrfaglige aksjonsgrupper. Det er dette som kalles konvergens, og det er dette vi vil bruke Livsvitenskapsbygget til, tilføyer han.

Livsvitenskap er dermed også et svar på UiOs samfunnsoppdrag, som blant annet går ut på å ta et tydeligere ansvar for å bidra til å løse globale utfordringer. Samfunnsoppdraget er nærmere beskrevet i UiOs strategi fram til 2030. Der står det blant annet at UiO skal utdanne høyt kvalifiserte studenter, drive langsiktig, grunnleggende forskning og arbeide for at kunnskap tas i bruk.

Nå jobber Gørbitz hardt for å sikre at konvergensprinsippet og samfunnsoppdraget kan ivaretas som planlagt i livsvitenskapsbygget.

– Gjennom to år i stillingen som direktør for UiO:Livsvitenskap har jeg fått en solid forståelse av at konvergens på tvers av tradisjonelle faggrenser gir oss muligheten til å løse store utfordringer innen helse, miljø og bærekraft, understreker han.

Kvikkleire skapte problemer

Livsvitenskapsbygget i Gaustadbekkdalen hadde vært under planlegging i mange år da statsminister Erna Solberg satte seg inn i en gravemaskin og tok det første grabb-taket 8. februar 2019. Dette skulle bli Norges største og mest avanserte vitenskapsbygg med en grunnflate på 66.700 kvadratmeter. Bygget skulle også bli hjertet i Oslo Science City, som er Oslo kommunes nyetablerte innovasjonsdistrikt mellom Majorstua og Rikshospitalet.

Men i august 2020 måtte Statsbygg altså fortelle at det var funnet mer kvikkleire på byggetomten enn forundersøkelsene hadde avdekket. UiO og Statsbygg fikk beskjed om å forholde seg til kostnadsrammen på 6,2 milliarder kroner og leverte 30. september en rapport til Kunnskapsdepartementet (KD). Rapporten inneholdt beskrivelser av ulike kuttalternativer for livsvitenskapsbygget.

– Alle representerer betydelige reduksjoner i både funksjoner og arealer. Hvis reduksjonene gjennomføres, vil de medføre dramatiske konsekvenser for UiOs evne til å nå de definerte samfunns- og effektmålene regjeringen har satt for bygget, sier Gørbitz.

– Det ene mulige alternativet er å realisere bygget som planlagt. Dette såkalte null-alternativet vil innebære en økning av kostnadsrammen. Den eneste andre løsningen som virker akseptabel, innebærer et partnerskap med Helse Sør-Øst og Oslo universitetssykehus – som også har behov for nye arealer i årene som kommer, konkluderer Gørbitz.

Livsvitenskap løser samfunnsutfordringer

Carl Henrik Gørbitz har mange grunner til å hevde at konvergens gir resultater. UiO:Livsvitenskap etablerte nemlig 14 konvergensmiljøer i 2017 og 2019, og det kommer en ny utlysning i november.

– Vi ser tydelig at det faktisk er mulig å etablere nyskapende samarbeid på tvers av faggrenser – med de riktige økonomiske insentivene. Konvergensmiljøene fra 2019 er fortsatt i oppstartsfasen, men virker meget lovende. Førstegenerasjonsmiljøene er derimot i siste fase av sitt arbeid, slik at vi begynner å danne oss et bilde av hva de har oppnådd, forteller Gørbitz.

– Det er virkelig inspirerende å se hvordan forskere fra ulike institutter og fakulteter finner sammen, enten de nå arbeider med miljøgifter, fosterutvikling, kunstige celler, immunsystemet, kunstige organer eller persontilpasset medisin. Vi har grunn til å tro at de nettverkene som er etablert, vil vedvare også etter at vår finansiering opphører om et års tid, tilføyer han.

Fysisk avstand er et problem

De etablerte konvergensmiljøene er imidlertid ikke samlokalisert, og tilbakemeldinger fra miljøene tilsier at fysisk avstand mellom mennesker er et problem.

– Nærhet er en viktig katalysator for å skape konvergens. Samtidig ønsker ikke konvergensmiljødeltagerne uten videre å flytte sammen, fordi de også vil være i nærheten av sine respektive fagmiljøer. Løsningen på dette er åpenbar: Vi må bringe aktuelle fagmiljøer sammen, understreker Gørbitz.

UiO er ikke alene om å ha gjort slike observasjoner, for over hele verden er det en økende bevissthet om at det må tas aktive grep for å skape de riktige møteplassene. Derfor satses det nå internasjonalt på universitetsbygg designet fra bunnen av for at forskerne skal kunne vekselvirke med hverandre på tvers av tradisjonelle faggrenser.

– UiOs nye livsvitenskapsbygg er et slikt bygg, det er konstruert som en maskin der alle delene fungerer sammen. Av den grunn er det praktisk talt umulig å gjennomføre arealkutt uten at det grunnleggende konvergensprinsippet legges i grus. Vi som jobber med livsvitenskap er derfor meget fornøyde med at UiOs ledelse og styre har gitt en så tydelig tilbakemelding til myndighetene som de har gjort i denne saken, sier Gørbitz.

– Vi skal bli best på innovasjon

Når folk snakker om livsvitenskapsbygget, er det gjerne forskningen som fremheves. Men Gørbitz trekker også frem at det vil innebære en helhetlig og koordinert satsing på innovasjon og gründervirksomhet UiO ikke tidligere har sett maken til.

– Etableringen av en slagkraftig enhet for innovasjon og samfunnskontakt vil bli svært betydningsfull for å bringe forskernes gode ideer nærmere produktutvikling og næringsliv. Jeg ser for meg at livsvitenskapsbygget skal bli Norges fremste yngleplass for idéutvikling som generer oppstartsbedrifter innenfor helsenæring, i godt tett samarbeid med Inven2, inkubatorene, næringslivsklyngene og andre samarbeidspartnere, sier han.

UiO:Livsvitenskap er involvert i arbeidet med denne enheten og har gjennom sitt innovasjonsprogram – SPARK Norway – høstet erfaringer som viser hvordan kreative ideer kan utvikles og eventuelt kommersialiseres, forteller Gørbitz. Programmet har nå 23 «SPARKees» som nyter godt av økonomisk støtte, mentorvirksomhet og hjelp til nettverksbygging.

– Disse 23 studentene utvikler kompetanse og ferdigheter som er helt nødvendige for deres prosjekter, men som bare i beskjeden grad inngår i de vanlige utdanningsløpene universitetet tilbyr. Neste søknadsfrist er 12. november, avslører han.

– Et kraftsenter for hele Norge

Carl Henrik Gørbitz håper fortsatt at det skal bli mulig å utvikle UiO til et kraftsenter for livsvitenskap ikke bare i Oslo-regionen, men i hele Norge.

– Og ikke minst ser vi frem til å etablere et fantastisk læringsmiljø for kompetente og kreative studenter som utgjør fremtiden for akademia og næringsliv, legger han til. – Men først må vi vinne kampen mot kvikkleira!

.......

Fakta: 

Dette er livsvitenskap

UiO:Livsvitenskap er en tverrfaglig satsing som skal styrke kvalitet og samhandling i forskning, rekruttere, utdanne og utvikle talenter og fremme innovasjon innen livsvitenskap for miljø og helse.

I satsingens egen definisjon står det at «Livsvitskap er ein tverrfagleg vitskap som gir nye og avanserte svar på det gamle spørsmålet om kva liv er og kva aldring og sjukdom er».

Visjonen er at satsingen skal sikre og styrke UiOs internasjonale konkurransekraft innen livsvitenskap

UiOs strategi for livsvitenskap ble vedtatt av universitetsstyret i 2014.

Kilde: UiO:Livsvitenskap

Nøkkelord

Kontakter

Carl Henrik Gørbitz, direktør for UiO:Livsvitenskap, c.h.gorbitz@lifescience.uio.no, 90649069

Bilder

UiOs satsing på livsvitenskap ledes av Carl Henrik Gørbitz, her foran anleggsområdet som etter hvert skal bli til det nye livsvitenskapsbygget. Foto: Bjarne Røsjø/UiO
UiOs satsing på livsvitenskap ledes av Carl Henrik Gørbitz, her foran anleggsområdet som etter hvert skal bli til det nye livsvitenskapsbygget. Foto: Bjarne Røsjø/UiO
Last ned bilde
I august 2020 måtte Statsbygg fortelle at det var funnet mer kvikkleire på byggetomta enn forundersøkelsene hadde avdekket. Foto: Bjarne Røsjø/UiO
I august 2020 måtte Statsbygg fortelle at det var funnet mer kvikkleire på byggetomta enn forundersøkelsene hadde avdekket. Foto: Bjarne Røsjø/UiO
Last ned bilde
Livsvitenskapsbygget var planlagt for å bli Norges største og mest teknisk avanserte universitetsbygg. Nå arbeider UiO hardt for å realisere planene. Foto: Bjarne Røsjø/UiO
Livsvitenskapsbygget var planlagt for å bli Norges største og mest teknisk avanserte universitetsbygg. Nå arbeider UiO hardt for å realisere planene. Foto: Bjarne Røsjø/UiO
Last ned bilde
UiOs livsvitenskapsbygg skal bli et kraftsenter for hele Norge, ifølge planene. Illustrasjon: Ratio Arkitekter
UiOs livsvitenskapsbygg skal bli et kraftsenter for hele Norge, ifølge planene. Illustrasjon: Ratio Arkitekter
Last ned bilde

Lenker

Om UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Sem Sælands vei 24
0371 Oslo

22 85 56 00http://www.mn.uio.no/

Det matematisk-naturvitskaplege fakultet har ein lang og stolt tradisjon innan forsking og undervising i dei klassiske realfaglege disiplinane. Fakultetet si verksemd dekkjer også eit breitt spekter av tverrfagleg forsking og ligg i front i Europa på fleire område.

Følg våre forskingsnyheiter på Titan.uio.no, som også er på Facebook og Twitter, eller abonner på nyheitsbrevet.

Følg saker fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Tidlig og automatisk avdekking av sykdom hos fisk vant gull22.11.2020 19:00:13 CETPressemelding

Et studentlag fra Universitetet i Oslo har utviklet et system som skal gjenkjenne sykdom i fisk før sykdommen sprer seg og skaper ytterligere skade i fisken. De har deltatt i en internasjonal bioteknologikonkurranse, International Genetically Engineered Machine (iGEM). Studentlaget vant gull i konkurransen. Laget ble også nominert til pris for beste software i konkurransen. Dette er første gang for et lag fra Norge.

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom