– Vi må inkludere flyktninger i høyere utdanning

Av: Vibeke Hoem, Kifinfo

– Flyktninger er en spesiell gruppe på grunn av mange felles utfordringer, sier Abamosa.

Det gjelder for eksempel avbrutt og manglende dokumentasjon på tidligere utdanning, problemer med godkjenning av utdanning, men også tilgang til informasjon og nettverk, ifølge Abamosa, førstemanuensis ved Høgskolen i Innlandet (HINN).

Han disputerte nylig med en avhandling om sosial inkludering av flyktninger i høyere utdanning, og mener at både forskningspolitikken, institusjoner som NAV, samt lærestedene må belyse disse problemene.  

Nøkkelen til høyere utdanning

I den ene artikkelen i avhandlingen har Abamosa analysert tre politiske dokumenter, det ene er en stortingsmelding om integrering og de to andre er langtidsplaner for høyere utdanning og forskning.

– Disse dokumentene handler tradisjonelt mest om tilgang til utdanning og kvalifisering til arbeidsliv.

Abamosa er kritisk til det han mener er ny-liberalistisk språk i dokumentene.

– Det handler om markedsøkonomiske prinsipper som for eksempel opplæring av personer slik som det passer arbeidsmarkedet.

– Myndighetene kunne i stedet basert seg på diskurser som uttrykker like muligheter, slik at alle, inkludert flyktninger, får realisert sitt potensial. For eksempel kunne noen grupper, som flyktninger med spesifikke behov, fått tilpassede tiltak for å oppnå målet sitt. Men det mangler en overordnet og tydelig politikk for sosial inkludering av flyktninger i Norge.

Abamosa mener at sosial inkludering er en tredelt prosess. Det første handler om tilgang til høyere utdanning. Det andre om deltakelse i høyere utdanning og det siste om myndiggjøring:

– Det vil si at utdanningsinstitusjonene ikke bare skal sikre flyktninger tilgang til høyere utdanning. De må også sikre oppfølgingen som trengs slik at studenten kan delta i avgjørelser som påvirker sitt liv og bruke kunnskapen de har til å utgjøre en forskjell, sier Abamosa. 

Flyktningers kamp mot systemet

Da Abamosa kom som flyktning til Norge fra Etiopia i 2011, erfarte han selv å måtte kjempe for å kunne ta høyere utdanning. Det resulterte i en masteroppgave om temaet i 2016.  

– Da jeg intervjuet flyktninger til masteroppgaven min, skjønte jeg at jeg måtte se mer på systemet. For det var jo ikke noe feil med flyktningenes motivasjon til å ta høyere utdanning. Tvert imot hadde de en sterk motivasjon for høyere utdanning.

– Da tenkte jeg at det må være systemet det er noe feil med, forteller Abamosa.    

Les: Flyktninger går gjennom ild og vann for å få høyere utdanning 

Abamosa skulle gjøre seg enda en erfaring som ledet ham til å skrive avhandlingen. Etter master i pedagogikk jobbet han som programveileder i NAV.

–  Her opplevde jeg å ikke få lov til å informere om høyere utdanning som et valg for flyktninger. Det eneste min leder var opptatt av var å få flyktninger ut i arbeid.

– Hva er feil med det målet?

– Jeg mener at det er flyktningen selv som må bestemme hva hen vil. Er det å ta utdanning eller å jobbe? Eller eventuelt å kombinere begge deler. Utover det bør ingen diktere hva som er best for den enkelte.

Les hele saken på Kifinfo