Det sier konsernsjef Turid Grotmoll i Fremtind, som i over to år har tatt til orde for en sterkere samordning av ansvar på nasjonalt nivå, og langt større bevilgninger til forebygging og klimatilpasning.

– Vi registrerer med glede at regjeringen nå vil gi ekstra bevilgninger til blant annet kartlegging av kvikkleireområder. Dette er en positiv utvikling. Samtidig er behovet for forebygging så veldig mye større, påpeker Grotmoll.

Av regjeringens forslag til bevilgning, er 50 millioner kroner øremerket krise- og hastetiltak i NVE, mens 13 millioner er tiltenkt kartlegging av kvikkleireområder.

Milliardbehov

Klimameldingen som nylig ble lagt frem viser hvordan myndighetene jobber godt og systematisk med klima og utslippsreduksjon. Samtidig fortsetter etterslepet innenfor klimatilpasning. Arbeidet er kronisk underfinansiert. NVE har tidligere vurdert det umiddelbare behovet til 3,9 milliarder kroner, mens det totale behovet trolig er mye høyere. Rådgivende Ingeniørers Forening og flere andre har påpekt at med statsbudsjettets forslag om 342 millioner kroner til NVEs forebyggende flom- og skredsikringsarbeid vil det ta minst 12 år å dekke opp det umiddelbare behovet.

– Den manglende dedikasjonen til forebygging er uholdbar. De skadelidende er familier, bedrifter og lokalmiljø i utsatte områder, sier Grotmoll.

Denne debatten løftes også internasjonalt. Nylig publiserte FN en rapport om klimatilpasning, som sier at vi tilpasser oss for sakte til klimaendringene. Denne ble omtalt i The Guardian tidligere i år.

– Med denne rapporten fra FN, og i kjølvannet av en rekke alvorlige naturkatastrofer den senere tid, er behovet for å ta klimatilpasning på alvor ytterligere aktualisert, påpeker Grotmoll.

Klimatilpasning må tas på alvor

Selv om det ikke er påvist en direkte sammenheng mellom skredet i Gjerdrum og klimaendringer, er denne katastrofen en påminnelse om at det må jobbes like systematisk med klimatilpasning som det gjøres med utslippsreduksjon. Vi vet at svært mange tilsvarende hendelser i årene som kommer vil kunne kobles til klimaendringer med ekstremvær som blir stadig mer voldsomt og uforutsigbart.

– Vi som forsikringsselskap kommer tett på denne problemstillingen. Vi snakker stadig oftere med folk som enten står med vann til knærne i sine egne hjem, eller som har fått huset revet vekk av flom og skred. Vi gjør det vi kan for å hjelpe disse. Men så lenge det er et etterslep på dimensjonering og vedlikehold av kommunal infrastruktur, reguleringskompetanse- og kapasitet, kombinert med underfinansiering av klimatilpasning, vil disse situasjonene dessverre oppstå igjen og igjen, sier Grotmoll.