– Regjeringen setter seg i baksetet

Tilleggsmeldingen fokuserer på vindkraft, hydrogen og CO2-håndtering, uten at det kommer særlig mer informasjon om hvordan regjeringen ønsker at satsingene skal foregå.

– Det skal utredes, kartlegges og legges til rette. Innen både utbygging av havvind og CO2-lagring – næringer vi vet at vi skal satse på – trenger industrien mer konkrete forslag og retningslinjer for hva de skal forholde seg til, sier Eriksen.

– Hvis man ikke kan si mer om prosesser eller retningslinjer på nåværende tidspunkt, er det rimelig å spørre hvorfor denne tilleggsmeldingen måtte komme nå, sier Eriksen.

Industrien trenger garantier om at CO2-lagringskapasitet vil komme, og at kostnaden vil være overkommelig. Bellona mener nå at regjeringen slipper tøylene gjennom å vektlegge  utelukkende kommersiell CO2-lagring slipper tøylene.

– Regjeringen burde annonsert i dag en ambisjon om flere titalls millioner tonn lagringskapasitet på plass innen 2030 og en konkret plan for utlysninger hvert år. Men i stedet for å ta styringen, setter regjeringen seg i baksetet, sier Eriksen.

Dette gjør seg gjeldende også i omtalen av karbonfangstprosjektet på Klemetsrud, som nylig sikret finansiering gjennom nye partnere i Oslo kommune, Hitecvision og Infranode.

– At regjeringen her ikke kan si at de vil følge opp sine forpliktelser gjennom Langskip, hvor de stilte med en garanti på 3 milliarder kroner, er svakt, sier Eriksen.

Bellona ser positivt på regjeringens åpning for behandling av ny vindkraft, der det vektlegges at kommunene må bli hørt.

– Viktigst her er at konsesjonsprosessene har tydelige tidsbegrensninger, slik at prosjekter enten bygges eller må vedtas på nytt. Problemer oppstår når prosjekter trekker ut i tid og endres betydelig fra hvordan de opprinnelig ble vedtatt, sier Eriksen.