UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

– Plast i havet er et av de største miljøproblemene

Del

Det er fortsatt veldig mye vi ikke vet om både små og store plastbiter i havet. Det aller viktigste er uansett å bruke mindre plast, mener professor Ketil Hylland.

Det aller viktigste er å få ned produksjonen og forbruket av plast, mener professor Ketil Hylland. Foto: Eivind Torgersen/UiO
Det aller viktigste er å få ned produksjonen og forbruket av plast, mener professor Ketil Hylland. Foto: Eivind Torgersen/UiO

– Det er ikke tvil om at plast i havet er en av de store miljøutfordringene, sier professor Ketil Hylland ved Institutt for biovitenskap på UiO.

Hylland har i flere år forsket på effekten av miljøgifter i havet og deltar nå i et stort europeisk forskningsprosjekt som skal undersøke hvordan mikroplast påvirker livet i sedimentene på havbunnen.

Det er nemlig mye forskerne ennå ikke vet om plasten og hvor farlig den egentlig er.

– Vi vet mest om de store plastbitene, og det største problemet er fiskeriredskaper. Det dreier seg om hundrevis av tonn som mistes hvert år i alle havområder, sier Hylland til Titan.uio.no.

Såkalte spøkelsesgarn som noen har mistet eller kastet, driver rundt i havet og fanger både fisk og andre store sjødyr. Den store plasten skaper også problemer på flere måter.

– Seks av de sju skilpaddeartene vi har i havet, blir rutinemessig utsatt for plast som de spiser. Det gjelder også noen grupper av sjøfugl, som albatross og havhest, som beiter på organismer som lever nær overflaten.

– «Plastøyene» som har samlet seg i verdenshavene, er en tydelig dokumentasjon på at vi har sluppet ut mye plast i havet som ikke blir borte med en gang, sier Hylland.

Hvor er all plasten?

Professoren vet mer enn de fleste om plastens mulige skadevirkninger, og han vet også hva forskerne ikke vet. For eksempel er det veldig mye plast de ikke vet hvor er. Selv om forskningsfartøyer tøffer rundt på kryss og tvers for å lete.

– Jeg er overrasket over at vi ikke ser mer plast i havet. Mindre enn 1 prosent av det man trodde skulle være der, klarer man å finne, sier Hylland.

Mye av det synker nok til bunns. Hva som skjer der med små og store plastbiter, vet man lite om selv om den bløte havbunnen er det største habitatet på jordkloden.

– Det er ikke gjort så mye forskning på dyr som lever i sedimenter på havbunnen. Sjøkreps er for eksempel en art som har veldig mye plast i seg. Det tyder på at det er lett å velge plastpartikler når den spiser i disse sedimentene. Dette er noe vi trenger å vite mer om.

Mange partikler i tillegg til past

Mikroplast er partikler som er mindre enn fem millimeter. Men mikroplast er langt fra de eneste partiklene som flyter rundt i havet.

– Det er veldig mange partikler i havet i utgangspunktet, slik som bakterier og virus. Det er mange millioner virus pr. milliliter. Så mange plastpartikler blir det aldri, sier Hylland.

Hva betyr så disse plastpartiklene sammenlignet med de naturlige?

– Vi har gjort studier som tyder på at muslinger som lever på havbunnen, faktisk kan ta opp plastpartikler og påvirkes av det.

– Men dette må undersøkes enda mer, sier Hylland.

De minste plastpartiklene er så små at de kan snike seg gjennom membranen som omslutter en celle. Dette kan blant annet føre til det som kalles oksidativt stress, en slags ubalanse i cellen, noe som kan påvirke hvor godt den fungerer.

– Trolig har partikkelen i seg selv også slike effekter, sier Hylland.

– Jeg tror nok det sviver rundt små plastpartikler i blodet vårt og i blodet til fisk, og det er jo ikke noe man egentlig ønsker. Men jeg kjenner ikke til at det er fastslått hvor stor betydning det faktisk har, sier Hylland.

Miljøgifter

Det er ikke bare effekten de har i seg selv som utgjør bakgrunnen for mikroplastfrykten.

– Plasten består av mange helt like byggesteiner som er satt sammen, og så er det kjemiske stoffer som brukes i tillegg for å få den riktige strukturen. Plastmyknere for eksempel. Når plasten brytes ned, vil disse slippe ut. Og dette er organiske miljøgifter som vi vet har effekter som ikke er gunstige, sier Hylland.

En annen ting er muligheten for at miljøgifter kan feste seg til plastpartiklene og så bli frigitt for eksempel når de kommer inn i tarmen på et dyr.

– Der er det litt mer vanskelig å vite om det egentlig har noen betydning. Alle de andre partiklene der ute har jo også overflater som organiske miljøgifter kan feste seg på, så i utgangspunktet er jeg usikker på betydningen av den mekanismen for eksponering, sier Hylland.

Et tredje element er at plastbiter, både store og små, er overflater som bakterier og virus kan feste seg på og som kan frakte disse over store strekninger.

– Man kan få en spredning av sykdomsfremkallende bakterier og virus. Dette er litt vanskeligere å vite, men denne effekten er kanskje viktigere enn vi har tenkt hittil, sier Hylland.

– Vi må bruke mindre plast

Det viktigste, mener Hylland, er å få ned produksjonen og forbruket av plast.

– Når vi bare fyller på med mer plast, hjelper det ikke uansett hvor mye du rydder opp. På en eller annen måte er vi nødt til å slutte å bruke så mye plast. Det er vanskelig. Plast er et utrolig nyttig materiale på alle måter. Men jeg tenker at det er der man må begynne, sier han.

Det bør ikke være noen hvilepute at det fortsatt trengs mye mer forskning for å finne ut hvilke effekter plasten har og nøyaktig hvor det blir av alt sammen.

– Så lenge vi vet at det hele tiden kommer mer plast, er det grunn til å være bekymret selv om vi ikke vet akkurat hvor i havet det ender opp.

Les også: Åtte grunner til å elske havet

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

Det aller viktigste er å få ned produksjonen og forbruket av plast, mener professor Ketil Hylland. Foto: Eivind Torgersen/UiO
Det aller viktigste er å få ned produksjonen og forbruket av plast, mener professor Ketil Hylland. Foto: Eivind Torgersen/UiO
Last ned bilde

Lenker

Om UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Sem Sælands vei 24
0371 Oslo

22 85 56 00http://www.mn.uio.no/

Det matematisk-naturvitskaplege fakultet har ein lang og stolt tradisjon innan forsking og undervising i dei klassiske realfaglege disiplinane. Fakultetet si verksemd dekkjer også eit breitt spekter av tverrfagleg forsking og ligg i front i Europa på fleire område.

Følg våre forskingsnyheiter på Titan.uio.no, som også er på Facebook og Twitter, eller abonner på nyheitsbrevet.

Følg saker fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra UiO - Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom