Det sier Marianne Gjertsen Ebbesen, konserndirektør i OBOS-banken. 

Finanstilsynet har vurdert boliglånsforskriften som gjelder fram til utgangen av 2019. Nå foreslår tilsynet flere innstramminger, blant annet å redusere det maksimale låneopptaket fra 5 til 4,5 ganger inntekten. 

− Dette kan ramme alle, både unge i etableringsfasen og folk som trenger ny bolig for eksempel i forbindelse med familieforøkelse eller samlivsbrudd. Beregningene våre viser at drøyt 30 prosent av kundene som har fått innvilget boliglån i OBOS-banken så langt i år ikke ville fått lån med de nye reglene. Det er dramatisk, sier Ebbesen.

Statistikk fra Eiendom Norge viser at den 10 prosent billigste boligen i Oslo koster rundt tre millioner kroner. Det betyr at selv med høyskoleutdanning og medianlønn på oppunder 550 000 kroner, så vil ikke denne gruppen få nok lån til å kjøpe en slik bolig hvis de nye reglene blir innført, selv om kjøperne kan stille med 15 prosent egenkapital. 

Øker klasseskillet 

− Boligmarkedet er godt balansert om dagen, og det ligger an til moderat prisvekst fremover, SSB spår til og med fallende realboligpriser. Vi trenger derfor ingen innstramming. Å redusere muligheten til å få lån, vil gjøre det spesielt vanskelig for unge å komme inn på boligmarkedet uten hjelp fra foreldre. Forslaget vil forsterke klasseskillet, sier sjeføkonom Sissel Monsvold i OBOS. 

Usikre tider 

Hun peker på en markant oppbremsing i europeisk økonomi, fortsatt stor usikkerhet knyttet til Brexit og en eskalering av handelskrigen mellom USA og Kina. Dette medfører ekstra stor usikkerhet om hvordan norsk økonomi vil utvikle seg fremover.

 − Med svakere utsikter for eksportnæringene og et høyst midlertidig oppsving i oljeinvesteringene, vil det være uklokt å risikere boligprisfall som kan forsterke et allerede ventet fall i boliginvesteringene. Gjeldende boliglånsforskrift, regulering av forbrukslån og innføring av gjeldsregister vil uansett hindre en ny lånefest, sier Monsvold. 

Henvises til leiemarkedet 

Finanstilsynet foreslår også å stramme inn fleksibilitetskvoten. I dag har bankene mulighet til å gi lån til enkelte kunder som ikke oppfyller alle kravene til å få lån. I dag er avvikskvoten 10 prosent nasjonalt og 8 prosent i Oslo. Tilsynet foreslår å redusere kvoten til 5 prosent i hele landet. 

− Kvoten bør ikke reduseres. Forutsatt at det er trygghet for at lånet kan betjenes, bør bankene få anledning til å innvilge en like stor andel som i dag til kunder som ikke oppfyller ett eller flere krav i forskriften. Det er selvsagt viktig å hindre at folk tar opp lån de ikke kan betjene, men det gir heller ikke mening at de som kan betjene et boliglån skal bli henvist til et leiemarked som i mange tilfeller gir dem høyere boutgifter, sier sjeføkonomen i OBOS.