I dag vedtok Stortinget en utvidet krisepakke i forbindelse med koronakrisen. Blant tiltakene er fem milliarder kroner ekstra til kommunene og fylkeskommunene for å få i gang aktiviteten i økonomien igjen etter krisen. I tillegg får kommunene enda mer forpliktende formuleringer om at de skal få dekkes sine ekstrautgifter i forbindelse med koronakrisen. Krisepakken omfatter også en kontantstøtte til bedriftene som innen utgangen av mai kan beløpe seg til hele 50 milliarder kroner.

Store utfordringer

Øivind Brevik leder Samfunnsbedriftene (tidligere KS Bedrift) som organiserer 550 bedrifter med samfunnskritiske funksjoner innen blant annet energi, avfall, havn og brann/redning.  

– Mange av disse bedriftene har store utfordringer under koronakrisen, og det er viktig at de ikke faller mellom to stoler i krisehåndteringen. Våre medlemmer har fått beskjed om at de ikke er omfattet av kontantstøtten som er rettet spesielt mot det private næringsliv. Derfor er det viktig at de får oppmerksomhet i tiltakene overfor kommunene, sier Brevik.

Han forteller om en rekke ulike selskaper og institusjoner som har mistet inntekter og permittert ansatte, og derfor går usikre tider i møte (se egen faktaboks).

– Det er svært viktig at krisepakkene ikke ser seg blinde på eierskap. Selv om kommunene står som eiere, vil mange av dem ha mer enn nok med å dekke inn sine egne tapte inntekter og økte kostnader i lang tid etter denne krisen. Koronakrisen skiller ikke mellom privat og offentlig eiermodell, og da bør heller ikke krisepakkene gjøre det. Et kommunalt aksjeselskap har ikke mindre utfordringer enn et som er privateid, sier Brevik.

Gjennomslag 

Samfunnsbedriftene har jobbet iherdig de siste ukene med å veilede medlemmer og synliggjøre deres utfordringer under koronakrisen. 

– Vi er glade for at myndighetene har kommet oss i møte på en rekke punkter. Vi har blant annet fått endret lover og regler som har skapt vanskeligheter for medlemmene. Blant annet har interkommunale selskaper fått tilgang til elektroniske møter. I tillegg har situasjonen vist at en rekke regler om for eksempel permittering må tolkes og presiseres.

– På lengre sikt er det imidlertid økonomien som vil skape flest utfordringer. Her er det viktig at myndighetene er klar over at det finnes en rekke bedrifter som ikke nås med krisetiltakene. 

– Vi oppfordrer også de kommunene som har mulighet til det, til å investere i selskapene sine for å få økonomien i gang etter krisen. Det kan gi mer bærekraftige og klimavennlige løsninger som gir bedre tjenester til innbyggere og næringsliv. Vi er klare til å samarbeide med myndighetene om rettede tiltak som ikke bare bærer oss gjennom krisen, men som også er med på å bygge oss opp igjen i tiden etterpå, sier Brevik.

----

FAKTA: Slik rammes kommunale bedrifter

Samfunnsbedriftene har gjennomført en undersøkelse hvor 160 medlemmer har meldt inn sine utfordringer. Her er noen eksempler på hvordan koronakrisen rammer ulike kommunale selskaper.

Avfallsselskaper
Noen kommunale avfallsselskaper er opprettet for å ha en viss konkurranse med private aktører. Disse kommunale selskapene er organisert og drives på samme måte som de private, og må ikke komme dårligere ut. Kommunale selskaper kan gi viktige bidrag til sysselsetting gjennom CCS-tiltak som er diskutert, men også ved å fremskynde investeringsbeslutninger om anlegg for sortering av plast og annet avfall. Dette er tiltak vi uansett må gjennomføre som del av omstillingen til en sirkulær økonomi. 

Havner:
Mange havner opplever at inntekter fra persontransport har falt dramatisk etter innreiseforbudet. Samtidig får mange aktører som opererer i havnene økonomiske problemer, og ber dermed om reduserte vederlag og kostnader. En undersøkelse Norske Havner har gjennomført viser at havnene forventer inntektstap på nærmere en milliard kroner.

Eiendomsselskaper: 
Flere kommunale eiendomsselskaper mister inntekter og kommer dårligere ut enn private aktører som er omfattet av regjeringens krisepakke. De kommunale selskapene har ofte som formål å leie ut til de som er dårligere stilt.

Kultur og idrett: 
Store konserthus, museer, idrettsanlegg, svømmehaller og helsesportsentre er blant medlemmene som måtte stenge dørene for snart tre uker siden, og de har alle løpende faste kostnader. Enkelte melder om tapte inntekter på 90 prosent. 

Parkering:
Kommunalt eide parkeringsselskaper melder om inntektssvikt på 50–95 prosent.

Brann og redning:
Brann- og redningstjenester opplever indirekte effekter av koronakrisen ved at investeringer i nødvendig utstyr nå blir 20-30 prosent dyrere på grunn av svakere kronekurs. Det gjør store utslag når en fullt utstyrt brannbil kan koste drøye fire millioner kroner. Dette er kostnader som må hentes hos eierkommunene.

Kraftselskaper:
Flere medlemmer rapporterer om stadig flere kunder som har betalingsutfordringer knyttet til energi. Nettselskapene har muligheten til å kutte strømmen, men det er et dårlig alternativ som ikke løser problemene, verken for selskap eller kunder. For å unngå at utestående fordringer blir en stor økonomisk risiko for energiselskapene, er det viktig at det utvikles en god ordning for dekning av faste regninger for utsatte bedrifter. 

Kollektivselskaper:
Både kollektivterminaler og fergeselskap er blant medlemmene som har meldt om inntektstap på 10-40 prosent.

(Foto: CDC)