– Myndighetene har abdisert og overlatt skogen til skognæringen. Resultatet er at åpenbare lovbrudd skjer uten at noen griper inn. De siste gamle naturskogene er i ferd med å bli hogd ned, uten at loven beskytter dem, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Her er noen tall som viser den alvorlige tilstanden for skogene i Norge:

▪ Hele 48 prosent av artene på Norsk rødliste lever i skogen, 1132 av dem er truet av skogbruk.

▪ Kun 3,9 prosent av den produktive skogen er vernet.

▪ Minst 70 prosent av den produktive skogen har vært flatehogd.

 – Tiden er i ferd med å renne ut for de gamle naturskogene og artsmangfoldet i skogen. Det må vernes mye mer skog, og vi trenger en total omlegging av skogbruket, sier Gulowsen.

Ingen dømt

NRK har i dag avslørt at ingen har blitt dømt for brudd på skogloven siden den kom i 2005: https://www.nrk.no/klima/xl/etterforsker-i_politiet-og-naturvernforbundet-mener-loven-for-norsk-skog-ikke-beskytter-viktig-natur-1.16103401) Likevel mangler det ikke eksempler på lovbrudd. En rekke forhold er anmeldt til politiet.

Siden 2005 er det registrert 48 saker om brudd på skogbruksloven, får NRK opplyst av Økokrim. I gjennomsnitt anmeldes det tre saker i året. De fleste henlegges. På de 17 årene er det i alt skrevet ut fem bøter på til sammen 82 000 kroner. Det er det hele. Ingen er dømt.

Skogbruksloven fungerer ikke slik den er ment, mener politiet og Økokrim, melder NRK i dag.

Har anmeldt elleve saker

NRK forteller om elleve saker som Naturvernforbundet i Buskerud har anmeldt, flere av dem er knyttet til skogbruksloven. Det er hogster av nøkkelbiotoper, hønsehaukreir, kantsoner, truede arter, fiskeørnreir og andre rovfuglreir. Alle sammen er henlagt av det lokale politiet.

Naturvernforbundet påpeker at skogene også rammes fordi skogsertifiseringen PEFC gir svak beskyttelse til naturverdiene.

– Det er laget et system hvor alt kan tolkes, og retten til å tolke reglene er tillagt næringen gjennom sertifiseringen, sier Gulowsen.

Veibygging i nøkkelbiotoper

Det er en lang rekke eksempler på «lovløsheten» i norske skoger. Et av de tydeligste er den omfattende hogsten som fant sted i Røsdalen i 2019 og 2020. Stikk i strid med lovverk og sertifiseringsregler ble det snauhogd i fire nøkkelbiotoper. Nøkkelbiotoper er områder i skogen med spesielt rikt naturmangfold. I tillegg ble det bygd en driftsvei gjennom en nøkkelbiotop etter en trasé som ikke var godkjent av kommunen. Det ble bygget 2000 meter vei uten tillatelse og hogd 500 mener med kantsoner ned mot vassdrag, noe som er forbudt ifølge vannressursloven.

Kommunen anmeldte hogsten 12.april i år, men trakk senere anmeldelsen uten klar begrunnelse. Deretter anmeldte Naturvernforbundet hogsten 14. juni.

Bærekraftsforskriften

I tillegg arbeides det nå med en revisjon av bærekraftsforskriften som vil gi en ytterligere ensretting av norsk skognatur – til skade for både natur og mennesker. Går forslaget gjennom, er det bare bartrær (gran og furu) som teller nå det skal vurderes om foryngelsen er akseptabel. Omlegging til lauvskog må omsøkes, selv om det er det som er framtiden i lavlandet i et varmere, våtere og villere klima.

– I praksis fratas skogeierne frihet til selv å kunne velge et mer miljøvennlig skogbruk. Dette er nok et forsøk på en forlengelse av industriskogbruket til skade for skogen, skogeierne, naturmangfoldet, klimaet, rekreasjonsinteressene, sier Gulowsen.