– Lærere bruker ikke resultatene fra nasjonale prøver
Dette er noen av funnene i doktoravhandlingen til Ann Elisabeth Gunnulfsen, som nylig disputerte ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo.
Gjennomføringen av nasjonale prøver for elever i 8. og 9.trinn er nå i september, mens for 5.trinn er det i oktober og november.
Undersøkte hvordan nasjonale prøver brukes på ungdomstrinnet
Formålet med Gunnulfsens doktoravhandling har vært å undersøke hvordan nasjonale prøver brukes på ungdomstrinnet. På bakgrunn av intervjuer med skoleledere i fire ungdomsskoler,
60 timer observasjoner og video-opptak i ledermøter og teammøter i to ungdomsskoler, samt spørreundersøkelse med 176 lærere fra samme kommune, viser Gunnulfsen hvordan diskusjoner om nasjonale prøver utspiller seg samtidig som det snakkes om skolens oppdrag generelt.
Lærere opplever ikke at nasjonale prøver er nyttig for den enkelte elev
Forskningsfunnene viser at den politiske intensjonen om å bruke resultatene fra de nasjonale prøvene for å styrke elevenes læring ikke nødvendigvis er i tråd med skolenes praksis.
Sammenlikninger av resultatene på kommunalt og nasjonalt nivå er i hovedfokus når lærerne og skolelederne snakker om «bruk» av resultatene på nasjonale prøver.
– Da blir ikke resultatene på de nasjonale prøvene brukt til å gjøre at elever får en bedre opplæring som er godt tilpasset. Vi ser at lærerne ikke vet hvordan de skal bruke veiledningene som foreligger knyttet til å kunne bruke resultatene til fordel for hver enkelt elev. Den pedagogiske nytteverdien av de nasjonale prøvene er slik fraværende.
Symbolsk reaksjon på myndighetenes forventning
Arbeidet med resultater på nasjonale prøver fremstår som en slags «symbolsk reaksjon» på myndighetenes forventning om at prøvene skal bidra til å øke kvaliteten i skolen. Ingen av skolene uttrykte negative holdninger til de nasjonale prøvene, og de brydde seg heller ikke om medias publisering av resultatene.
Resultatene ble diskutert på skolenivå eller gruppenivå, men den enkelte elevs læring var ikke i fokus. Derimot ble det brukt mye tid på å diskutere hva som bidrar til god læring og undervisningspraksis generelt.
– Nasjonale prøver kan således synes å ha blitt en parallell praksis, en begivenhet som skjer på høsten, men som ikke har direkte betydning for lærernes læringsarbeid i klasserommet resten av året, sier Gunnulfsen.
De nasjonale prøvene bekrefter slik det lærerne allerede vet om elevenes faglige nivå. Resultatene blir i tillegg brukt til å avgjøre hvilke elever som har behov for intensive lese og regnekurs; altså et fokus på elevene på lavest nivå.
Referanse:
Micro Policy Making in Schools. Use of National Test Results in a Norwegian Context
Nøkkelord
Kontakter
Ann Elisabeth GunnulfsenUniversitetslektor
Universitetslektor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning.
Aina Rødalkommunikasjonsrådgiver ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, UiO.
Tel:98 07 39 63aina.rodal@uv.uio.noBilder
Om UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet
Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo er landets ledende utdannings- og forskningsmiljø i utdanningsvitenskap.
Følg pressemeldinger fra UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet
Registrer deg med din e-postadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet på e-post fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.
Siste pressemeldinger fra UiO - Det utdanningsvitenskapelige fakultet
Erna Solberg snakker åpent om dysleksi i ny podkast24.4.2024 07:30:00 CEST | Pressemelding
Tidligere statsminister Erna Solberg har dysleksi. — Diagnosen fikk jeg på 70-tallet hos Eikelund skole for evneveike, forteller hun i et ferskt intervju for Universitetet i Oslo.
Podkast: Hva vet du egentlig om dysleksi?4.4.2024 07:30:00 CEST | Pressemelding
Kristine Midtbø er 26 år gammel og har det som ofte kalles «ren dysleksi». I dag jobber hun som forsker i Sintef og har en mastergrad fra NTNU. — Det å være dyslektiker er på ingen måte en dans på roser. Det er veldig mye hardt arbeid, sier hun.
Ingrid vokste opp uten å vite at hun hadde Tourettes syndrom15.2.2024 08:54:47 CET | Pressemelding
— Det var veldig tøft. De andre barna lo av meg, pekte på meg og utestengte meg. Jeg hadde ingen venner, og jeg følte meg helt alene i verden, forteller hun. Hør hele hennes historie i podkasten "Det virker!"
Det første tegnet på at et språk er i ferd med å dø, er at barna slutter å snakke det5.2.2024 08:00:00 CET | Pressemelding
De samiske språkene er truet. Flere og flere elever forlater samisk opplæring og går over til undervisning på norsk. Dette vil norske forskere få en bedre forståelse av, slik at det er mulig å gjøre noe med. — Forskningen vår kan bidra til å styrke samisk språkopplæring ved å gi oss kunnskap om hva som hemmer og fremmer bruk av samisk, sier Kathrin Olsen, førsteamanuensis ved Nord universitet.
Lærerne er knallgode på utforsking tross vag læreplan10.1.2024 07:15:00 CET | Pressemelding
Ny rapport: Norske videregående-klasserom preges sterkt av utforskende arbeid, både lærerstyrt og elevdrevet. – Vi ser at den enkelte lærers undervisning har mer å si enn fagenes egenart, sier forskerne.
I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.
Besøk vårt presserom