– Klasse er en usynlig forskjell i akademia

Av: Kristin Aukland, Kifinfo

Førstegenerasjonsstudenter har etter hvert blitt et etablert begrep for å beskrive den første personen i familien til å ta høyere utdanning. Men også det å være familiens første forsker kan være en barriere i akademia.

Det å være førstegenerasjonsakademiker har blitt tematisert på flere måter, blant annet med diskusjonen i Morgenbladets forskningspodkast: Hvordan er det å være akademiker fra arbeiderklassen? og i kronikken Professor mot alle odds?. I kronikken spør professor Svenn-Erik Mamelund hvorfor man fokuserer så lite på klasse i samtalene om å øke mangfoldet i universitets- og høgskolesektoren (UH-sektoren).

– Mange i akademia kan kjenne på en følelse av å være alene om å ikke ha forskerforeldre, sier Silje Fekjær.

Hun er professor ved Senter for profesjonsstudier ved OsloMet og påtroppende prorektor samme sted.

– Men det er ikke gitt at dette stemmer, sier hun og etterlyser tall på sosial bakgrunn i akademia.

Hvor blir det av forskningen på førstegenerasjonsakademikere?

Ingvild Reymert, faggruppeleder ved Handelshøyskolen OsloMet, forteller om en studie om stipendiater hun var med på i 2017. For å få med klasseperspektivet inkluderte studien et spørsmål om foreldrenes utdanningsnivå, nettopp fordi det er så lite forskning på stipendiater og hva som skjer videre i karriereløpet.

– Men selv om dette var en omfattende studie, var tallene så små på dette spørsmålet at vi ikke kunne bruke funnene på en god måte. Vi fant at de fleste hadde foreldre med høyere utdanning. Bare noen få hadde foreldre med liten utdanning og foreldre med doktorgrad, sier Reymert.

– Hadde vi derimot gjort casestudier og intervjuer, kunne vi funnet ut mer om de ulike ambisjonene for å ta doktorgrad, sier Reymert.

– Det er gjort en del grunnforskning på universitetene og det er mange forskere som er opptatt av tematikken, men det er lite oppdragsforskning. Kunnskapsdepartementet har for eksempel nesten ikke utlyst noen oppdrag de siste årene som handler om sosial bakgrunn i akademia.

– Vi vet litt når det gjelder studenter, men lite om stipendiater og videre i forskerkarrieren, sier hun.

– Dette må man ta tak i, her må departementet utlyse midler, mener Reymert.

Astrid Marie Jorde Sandsør, forsker ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo (UiO), støtter Reymert og Fekjær.

– Bortsett fra kanskje kjønn, har andre barrierer som kan hindre akademiske karrierer fått lite oppmerksomhet, som foreldres utdanning og inntekt, sier hun.

– Ved å koble ulike registre sammen er dette mulig å studere, men det krever at noen prioriterer forskningsfeltet.

Les hele saken på Kifinfo