Av: Gunn Kvalsvik, Kifinfo

Tirsdag 6. desember slippes en rapport signert OsloMet-forskeren Cathrine Egeland.

Bestillingen kommer fra Kif-komiteen, og oppdraget var å gå i dybden for å se hvordan landets universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner jobber for kjønnsbalanse og mangfold blant de vitenskapelige ansatte.

Første kvalitative studie på likestillingsarbeid?

Egeland forteller at hun synes oppdraget har vært ekstra spennende fordi det nesten ikke er gjort forskning på hvordan kjønnsbalanse- og mangfoldsarbeidet faktisk foregår.

– Det er gjort kvantitativ forskning på ressursbruk og tiltaksprioriteringer ved landets utdanningsinstitusjoner. Vi vet en del om status og tall når det gjelder kjønnsbalanse, men mindre om faktisk organisering og hvordan de som jobber med utfordringene oppfatter situasjonen, sier hun.

– Hvorfor er det forsket lite på organisering og effekt?

– Personlig tror jeg det er så enkelt at det blir oppfattet som litt kjedelig. Det er mer spennende å avdekke maktforhold og beskrive problemer enn å se på de litt grå og lite oppsiktsvekkende måtene å legge til rette for kjønnsbalanse og mangfold på. 

Forskeren forteller om den kvalitative metoden de har brukt. De har intervjuet nøkkelpersoner og snakket med de som faktisk jobber med likestilling og mangfold. I tillegg har de gjort kvalitative intervjuer også med representanter fra ledelsen og forskere. Selv om disse ikke er «hands on», så er de sentrale medspillere for rådgiverne og beslutninger. 

– Vi har intervjuet personer fra fem ulike institusjoner. To universitet, en høyskole og to forskningsinstitutter. Rent praktisk har vi både hatt fysiske møter og intervjuet på teams. Geografisk bredde var nemlig ett av utvelgelseskriteriene, forklarer Egeland.

Les hele saken hos Kifinfo