– Ekstremisme handler om psykologi og metode, ikke bare politikk

Ekstremisme er et av de mest alvorlige og kontroversielle tema i vår tid. Til tross for utallige programmer for forebygging og avradikalisering, er ekstremisme fortsatt et komplisert fenomen som på langt nær er godt nok forstått.

Ekstremistiske holdninger og handlinger skremmer, men ifølge filosof Quassim Cassam kan likevel ekstremisme betraktes som en positiv kraft. Martin Luther King Junior har uttalt at spørsmålet ikke er «om vi vil være ekstremister, men hva slags ekstremister vi vil være.»

Ekstremistisk ideologi, metode og tankesett

I årets store Exphil-forelesning identifiserer Quassim Cassam tre måter å tenke om ekstremisme – ideologi, metode og tankesett – og han bruker disse til å diskutere noen grunnleggende tema og problemstillinger:

• Hva er ekstremisme?
• Hvilke metoder brukes av ekstremister?
• Finnes det et ekstremistisk tankesett, og hva er i så fall det?
• Hvilken rolle kan ideer om renhet, offerroller og ydmykelse spille i forståelsen av ekstremisme?
• Hvordan skiller ekstremisme seg fra fanatisme og fundamentalisme?
• Hvordan blir man ekstremist, og hvordan skal vi forstå avradikalisering?

Forelesningen er svært relevant for alle som er interessert i ekstremisme som fenomen, ikke bare innen filosofi, men i relaterte disipliner som politikk og internasjonale relasjoner, konflikt- og terrorismestudier, jus, pedagogikk og religion. Forelesningen vil også være av stor interesse for beslutningstakere i ulike posisjoner i samfunnet og for alle som ønsker å forstå litt mer av vår egen tid.

Etter forelesningen åpnes det for spørsmål. Fra UiO kommenterer Sebastian Watzl, førsteamanuensis i filosofi og Cathrine Thorleifsson, førsteamanuensis ved Sosialantropologisk institutt og Senter for ekstremismeforskning.

Tid: 28. september kl.14.00

Sted: Sophus Lies Auditorium, Blindern, Universitetet i Oslo