– Akademia er ikke ferdig med å diskutere mangfold

Det er ikke alle spørsmål vi har kommet til bunns i, mener Bråten, førsteamanuensis ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo (UiO).

Etnisk mangfold er inkludert i handlingsplaner for likestilling og mangfold ved mange norske universiteter og høyskoler.

Universitetet i Agder (UiA) er et av universitetene som ønsker mer etnisk mangfold, og knytter dette til internasjonalisering.

Ønsker etnisk mangfold, gjerne gjennom internasjonalisering

– Vi ønsker å ha et arbeids- og studiemiljø preget av mange ulike erfaringsbakgrunner, sier rektor Sunniva Whittaker ved Universitetet i Agder (UiA).

Etnisk mangfold inngår som en del av miksen, men universitetet har ikke spesifikke mål på feltet.

– De fleste universiteter, UiA inkludert, har jo en del internasjonalt ansatte. Vi har derfor alltid vært opptatt av mangfold, men i dag blir dette i større grad enn tidligere behandlet under ett sammen med likestilling og inkludering, sier Whittaker.

Ved UiA er nærmere 300 personer, eller mer enn hver femte ansatt, utenlandsk. Blant studentene er det 800 ikke-norske, eller om lag seks prosent. Det store innslaget av ansatte og studenter med utenlandsk bakgrunn inngår i universitetets mål om å være en åpen og mangfoldig arbeidsplass.

– Norskopplæring er et institusjonelt ansvar

En viktig oppgave er å sørge for å gi et godt tilbud om opplæring i norsk språk til ansatte med utenlandsk bakgrunn.

– Vi jobber nå med de språkpolitiske retningslinjene. Vi ønsker å sette søkelys på hvor viktig det er å lære seg norsk om man skal ha en fast stilling på universitetet, sier Whittaker.

– Dette er ikke et individuelt ansvar. Det er et institusjonelt ansvar å gi de ansatte anledning til å lære seg norsk. Man skal ikke bare si at de skal lære seg norsk i løpet av tre år. Det må tilrettelegges for at det er mulig, legger hun til.

Les hele saken på Kifinfo