UNICEF Norge

- Uholdbart store sprik i kommunenes satsing på barn og unge

Del

Det er store forskjeller i hvordan norske kommuner prioriterer tjenester for barn og unge. Kommuneanalysen 2021 fra UNICEF Norge viser at et flertall kommuner med innbyggertall under 10.000 gir gode tjenestetilbud for barn og unge i sektorene helse og barnevern.

Kommuneanalysen viser økonomiske prioriteringer og tjenester kommunene har for barn og unge mellom 0 og 20 år. Datagrunnlaget er tall fra 2020 som kommunene selv har rapportert inn til SSB.

Analysen tar for seg sektorene barnehage, skole, barnevern, helsetjenester og kulturtilbud.

Vokser du opp i Tokke kommune, har du større sjans for å få god tilgang og kvalitet på barnehage, skole, helsetjenester, barnevern og kulturtilbud enn barn i Nittedal, viser analysen.

I 2020 brukte i snitt hver kommune 30 prosent av sitt totale budsjett på barn og unge fordelt på de fem sektorene. Dette tilsvarer et gjennomsnittsbeløp på kroner 140.934 per barn.

Men det er store sprik mellom kommunene. Laveste innrapporterte prosentandel av budsjettet er på 17 fra Loppa og Bykle, mens Askøys prosentandel er 46 og analysens høyeste.

– Vi ser store forskjeller i både type tjenester for barn og unge og kvaliteten på dem. Det er uholdbart, og kan få store konsekvenser for barn og unges videre liv. Kommunene skal fungere som er sikkerhetsnett, og prioriteringene må reflektere forpliktelsene barnekonvensjonen pålegger dem, sier direktør for Barns rettigheter og bærekraft, Kristin Oudmayer, i UNICEF Norge.

Store sprik – noen eksempler

Verdal
er den eneste kommunen som har registrert en andel lærere med pedagogisk utdannelse på over 90 prosent. Seljord har lavest andel pedagoger i grunnskolen: 33, 80 prosent.

Namsskogan
er den kommunene som tilbyr mest kvadratmeter til lek og opphold pr. barnehagebarn (32,5 m2), mens Herøy (Nordland) tilbyr minst (4,30 m2).

Mens alle barn i Modalen er sikret barnehageplass (136 prosent), kan Lebesby bare garantere plass til under 70 prosent av barna mellom 1 og 5 år.

Modalen har også innrapportert det høyeste beløpet på brutto driftsutgifter per barn mellom 1-5 år: 406.579 kroner. Dette er omtrent tre ganger så mye som Moskenes som har det laveste beløpet: 152.406 kroner.

I Bergen fikk 78,20 prosent av de nyfødte hjemmebesøk av helsetjenesten innen to uker, som er lovpålagt i Norge. Dette er tre ganger så mange som i Trondheim, som bare oppfyller kravet i 23,10 prosent av tilfellene.

Mens hele 84 kommuner har overholdt den lovpålagte fristen for å undersøke og følge opp bekymringsmeldinger fra barnevernet innen tre måneder i alle saker, er det 10 kommuner (Bykle, Modalen, Loppa, Rana, Lebesby, Steigen, Steinkjer, Øystre Slidre, Flatanger og Målselv) som bare har greid dette i 50 prosent av sakene.

Stavanger og Oslo leverer svært gode resultater innen barnevern blant de fire største byene, med behandlingstid innen fristen i 94 prosent av tilfellene. Også23 av de 58 store kommunene leverer på behandlingstiden i over 95 prosent av tilfellene.

Bryter barnerettighetene

Alle barn har lik rett til en trygg og god oppvekst, ifølge Barnekonvensjonen. Nest etter familien er det kommunene som har ansvar for å oppfylle disse rettighetene.

- Vi mener at barn i større grad må prioriteres i kommunebudsjettene. Som samfunn kan vi ikke akseptere at bostedsadressen avgjør barns utvikling og tilgang til lovpålagte tjenester. Ulikhetene får enorme konsekvenser for barns videre liv, sier Kristin Oudmayer i UNICEF Norge.

Hun er likevel glad for å se at så mange kommuner, inkludert flere store byer, har prioritert behandlingsfristen i barnevernssaker i 2020. Dette kan indikere at flere kommuner har vært særlig årvåkne i en tid der samfunnet har vært stengt ned.

Topp 10

Åtte av de ti kommunene på Topp 10-lista har et innbyggertall på under 10.000. Kommunene har en gjennomsnittlig totalscore for de fem sektorene på 3,88. Landssnittet er 2,77.

Felles for Topp 10-kommunene er en gjennomgående stabil prioritering av barn og unge i de fem sektorene. Flertallet harhøye bundne kostnader, med relativt høye frie disponible inntekter.

Tre av de fire øverste plassene innehas av kommuner fra Vestfold og Telemark. Aller best scorer Topp 10-kommunene på kultur- og helsetjenester.

Tokke kommune havner øverst på Topp 10-lista i totalrangeringen, etterfulgte av Nissedal – begge i Vestfold og Telemark fylke.

På 3. plass følger Nore og Uvdal kommune i Viken og på 4. plass kommer Fyresdal i Vestfold og Telemark.

På femteplass havner Lyngen i Troms og Finnmark som er den eneste store kommunen i Topp 10.

De tre følgende plassene innehas av Bykle, Hammerfest og Hemnes – to av dem fra nordlige fylker. På 9. plass kommer Rollag i Viken og 10. plass Høylandet i Trøndelag.

Fyresdal og Bykle
kommer særlig høyt på kulturfeltet, og Bykle, Lyngen, Høylandet og Tokke har best mulig oppnådde poengscore for helse.

Bunn 10

Av de ti kommunene med laveste totalscore, finner vi kun én liten kommune (Alvdal). Resten er store (30.000 – 300.000 innbyggere) eller middels store kommuner (10.000 – 29.999).

De ti kommunene har en gjennomsnittlig totalscore for de fem sektorene på 1,78. Landssnittet er 2,77.

Kommunen som tar sisteplassen er Nittedal i Viken. På nest siste plass kommer Giske (Møre og Romsdal). Deretter følger Klepp i Rogaland, Eidsvoll i Viken og Alvdal i Innlandet.

På de neste fem plassene kommer Karmøy (Rogaland), Nes, Lørenskog og Asker (alle i Viken), og best ut av Bunn 10: Osterøy i Vestland fylke.

Pandemiåret 2020

Det er sjuende året Kommuneanalysen gis ut av UNICEF Norge. Kommunesammenslåingene gjør at årets analyse ikke direkte kan sammenlignes med rapporten for 2020.

Det må tas i betraktning at kulturtilbud for barn og unge har variert sterkt mellom kommunene i 2020 på grunn av pandemien og ulikt regelverk for nedstenging.

Med koronapandemien har også mange flere familier fått lavere inntekt. Kristin Oudmayer frykter at særlig barn i lavinntektsfamilier blir taperne når tjenester for barn og unge prioriteres ned i en del kommuner.

– Vi vet at barn i lavinntektsfamilier er mer sårbare når tilgangen til fellesarenaer som barnehage, skole og fritidstilbud er dårlig, sier hun.

– Kommuneanalysen ikke er ment å henge ut eller premiere kommuner, men å skape debatt om forskjellene i barns oppvekstsvilkår og øke bevissthet om barns rettigheter i kommunene før neste budsjettrunde, sier Kristin Oudmayer.

Kommunenes statistikk er dynamisk. Små justeringer kan derfor ha oppstått i løpet av perioden vi har jobbet med analysen (juni – august 2021). UNICEF Norge hentet ut siste tabell for statistikk 9. juli 2021.

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

Dokumenter

Om UNICEF Norge

UNICEF Norge
UNICEF Norge
Sandakerveien 130
0484 Oslo

241 45 100https://www.unicef.no/

Følg pressemeldinger fra UNICEF Norge

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra UNICEF Norge på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste pressemeldinger fra UNICEF Norge

I vårt presserom finner du alle våre siste pressemeldinger, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom