I sin tale til Kirkemøtet 8. oktober pekte Kirkerådsleder Kristin Gunleiksrud Raaum på noen av utfordringene kirken står overfor.

Stortinget vedtok i april ny trossamfunnslov. Den bygger på prinsippet om det livssynsåpne samfunn, en aktivt støttende politikk og om økonomisk likebehandling av tros- og livssynssamfunn. Raaum advarer politikerne mot å trekke seg helt ut av tros- og livssynsfeltet nå som loven er vedtatt.

- Tros- og livssynsfeltet trenger et fortsatt politisk engasjement. Vi trenger at spørsmål om tro og livssyn fortsatt står på den politiske dagsorden og er en sentral del av samfunnsdebatten, rett og slett fordi tro og livssyn er en viktig del av folks liv og av samfunnet. Tro og livssyn må ikke skyves inn i privatsfæren, sier Raaum. 

Trenger 2,1 milliarder til vedlikehold og sikring av kirkebygg 

Raaum varsler også en ny kulturarvstrategi som Kirkemøtet får til behandling i 2021.

- Det haster å redde kulturminnene, sier Raaum. – Kirken er et hellig rom der generasjoners tro er meislet ut i stein og tre. Alle har et forhold til sin lokale kirke.

Hun er fornøyd med at regjeringen vil satse på kirkevedlikehold, men mener det trengs mer penger.

- Beregninger viser at det trengs 1,6 milliarder til vedlikehold og 500 millioner til sikring. Kirkebygg eies av soknet og eier har ansvar for vedlikehold og vern. Kirkerådet lager nå en kirkelig kulturarvstrategi som Kirkemøtet skal få i 2021. Vi øker kompetanse på feltet, også det som gjelder urfolk og nasjonale minoriteters kirkelige kulturarv, sier hun.

Arbeidsforholdene for ansatte med LHBT-identitet kartlegges 

FAFO ferdigstiller i disse dager en undersøkelse om arbeidsforholdene for ansatte i kirken. Arbeidet gjøres på oppdrag fra Kirkerådet og LHBT-utvalget. Undersøkelsen ser spesielt på holdninger til ansatte med LHBT-identitet, og hvordan disse opplever arbeidshverdagen i kirken. Raaum varsler at undersøkelsen lanseres på et frokostmøte i Jakob kirke 30. oktober.

- Selv om hovedbildet er godt, vet vi at kirkelig ansatte med LHBT-identitet melder om utfordringer på arbeidsplassen, og nå vil vi få kunnskap om hvordan det er å være kirkelig medarbeider med LHBT-identitet. Kirken skal være en trygt og inkluderende arbeidsplass – for alle, sier Raaum.

Likestilling skal være selvsagt 

Hun er også klokkeklar i debatten om likestilling mellom kvinner og menn i prestetjenesten.

- Likestilling skal være selvsagt i Den norske kirke. Kvinner og menn har lik rett til alle stillinger i kirken, og det er ingen reservasjonsrett mot samarbeid med kollegaer på grunnlag av kjønn, sier Kirkerådslederen.

Digtalt kirkevalg kan øke valgdeltakelsen

Den norske kirke skal være styrt av folkevalgte organer, og det holdes derfor kirkevalg hvert fjerde år. Alle medlemmer i kirken over 15 år har stemmerett, og kan med det bidra til å bestemme hva kirken skal prioritere både lokalt og nasjonalt.

Valgdeltakelsen i Kirkevalget 2019 var 12,6 %. Det er lavere enn for fem år siden. Nå skal trenden snus.

- Valgoppslutningen må opp. Kirken skal være demokratisk styrt, og for å å sikre valgets legitimitet må flere stemme. Derfor vil vi vurdere digital forhåndsstemming i 2023, sier Raaum.

Hun peker på at velgerne må få bedre informasjon om kandidatene, noe også KIFOs kirkevalgsevaluering har slått fast.