- Krevende og kostbart å nå regionale klimamål

Dersom de tiltakene som er vedtatt i dag, iverksettes og forsterkes på flere områder, vil klimautslippene i Sør-Rogaland kunne reduseres med 26 prosent fram til 2030. Det nasjonale målet for utslippsreduksjon innen 2030 er derimot på 40 prosent. Økt elektrifisering og økt bruk av biogass blir viktige tiltak for å redusere klimagassutslippene i Sør-Rogaland.

Dette kommer frem i en uavhengig klimaanalyse foretatt av konsulentselskapet Thema Consulting på oppdrag for Lyse. Rapporten ble presentert av Lyses konsernsjef Eimund Nygaard på Solamøtet 13. januar.

Som ansvarlig samfunnsaktør ønsker Lyse å få en samlet og kvalitetssikret oversikt over utslippene i Sør-Rogaland og en studie av de mest effektive klimatiltakene. Lyse har, som en sentral aktør i regionen, fått henvendelser fra politikere i eierkommunene og andre om hva som kan gjøres for å bidra til reduksjon av klimagassutslippene. For å kunne bidra, er det viktig å ha et mest mulig objektivt faktagrunnlag for å sikre at det viktigste angripes først. Klimarapporten er en samling og sammensetning av fakta der hele sørfylket ses under ett.

- Det er en lang vei å gå for å redusere klimagassutslippene til ønsket nivå. Samtidig ser vi at det er flere mulige tiltak som kan gjennomføres til en akseptabel kostnad, sier konsernsjef Eimund Nygaard i Lyse som understreker at arbeidet vil kreve samordnet innsats i regionen.

Godt grunnlag for økt biogassproduksjon

Det vil være store klimagevinster å hente dersom man produserer biogass av husdyrgjødsel. Som et stort landbruksfylke, har Rogaland svært god tilgang på biogassen som finnes naturlig i kumøkk fra dyr på beiter og i fjøs. Regionen har allerede et stort distribusjonsnett hvor klimanøytral biogass kan transporteres. Ved å benytte en større andel av husdyrgjødselen til biogassproduksjon og benytte gjenværende biomasse som biogjødsel til erstatning for kunstgjødsel, vil man kunne få negative utslipp. Skal vi få dette til, blir det viktig å finne enda flere bruksområder for biogassen slik at den blir enda mer etterspurt i markedet.

Rapporten viser også at elektrifisering av transportmidler vil kunne gi store kutt i klimagassutslippene i Sør-Rogaland. I denne forbindelse blir arbeid med elektrifisering av havnene og fortsatt arbeid med å bygge ut god infrastruktur for lading viktig. Et eksempel på et klimavennlig prosjekt, er en ny helelektrisk hurtigbåt som skal frakte turistene inn i Lysefjorden allerede nå til våren. Det Enova-støttede samarbeidet med Rødne og Stavangerregionen Havn er et klimavennlig skritt på veien mot grønnere sjøtransport. Lyse vil gå i dialog med havnevesenet i både Stavanger og Sandnes for å se på hvordan det kan legges til rette for en ytterligere elektrifisering av skipstrafikken.

Lavere utslipp enn landsgjennomsnittet

Det årlige utslippet per innbygger i Sør-Rogaland er på 5,2 tonn CO2-ekvivalenter (tCO2e). Til sammenligning er landsgjennomsnittet 6,9 tCO2e. Sammenlignet med resten av landet har Sør-Rogaland vesentlig større andel utslipp fra transport og landbruk. Andel utslipp fra industri i Sør-Rogaland (6%) er betydelig lavere enn landsgjennomsnittet på 32%.

- Vi har få enkeltaktører med høyt utslipp. Det betyr at vi i større grad enn resten av landet må basere oss på de mange bekker små for å få ned klimagassutslippene, sier Eimund Nygaard.

I klimarapporten legges det frem en oversikt over hva en utslippsreduksjon vil koste i kroner per tonn innenfor forskjellige sektorer. Ser man på elektrifisering av veitransporten, er det rimeligst å gjennomføre dette for busser og personbiler.

Mest utslipp fra ferjer og hurtigbåter

Utslippstallene fra sjøfarten i Sør-Rogaland viser at passasjerskip (ferjer og hurtigbåter) står for den desidert største andelen av klimagassutslippene (123 282 tonn – 35 %). Utslippene fra cruiseskip var til sammenligning 13 934 tonn og utgjorde 4 % av utslippene fra sjøfarten. (Tall fra 2017). Utslippene fra ferjer og hurtigbåter er forventet å gå ned nå som Ryfylketunnelen er åpnet, men det er fortsatt gode muligheter til å elektrifisere den gjenværende passasjertrafikken til sjøs. I så måte er det positivt at passasjerskip er skipstypen med lavest tiltakskostnader for å redusere klimagassutslippene ved å gå over til alternativt drivstoff.