- Havet trenger 100% handling nå!

Torsdag 3. desember la Erna Solbergs panel for bærekraftig havøkonomi frem sin endelige rapport med forslag til omstilling. Statsledere fra 14 land har utgjort panelet, som har knyttet til seg en rekke verdensledende forskere for å ta temperaturen på havet.

 – Det er på høy tid at havets helsetilstand blir en større del av det offentlige ordskiftet og vi ønsker denne rapporten velkommen som et grunnlag for videre handling, sier rektor Dag Rune Olsen ved Universitetet i Bergen.
– Når planen nå skal omsettes til handling må det ikke bare skje raskt, men det må også skje gjennom samspill og partnerskap på tvers av sektorer.

Korona åpner for økonomisk omstart

Basert på det forskningen viser om havets tilstand etterlyser flere UiB-forskere mer konkret handling på reduserte utslipp av klimagasser, havforsuring fiskeriforvaltning og å sikre biologisk mangfold.

– I lys av koronapandemien og mulighetene denne gir oss til en omstart av økonomien i en grønnere retning, er rapporten oppsiktsvekkende lite offensiv, sier marin dekan Nils Gunnar Kvamstø ved Universitetet i Bergen.

Han ser en klar rolle for forsknings-Norge til å ta utfordringen og gi 100% for havet.

– Vi ser dette allerede i tiltakspakkene regjeringen har gitt næringslivet, som dessverre har vært altfor innrettet mot fortidens energikilder heller enn fornybare energiressurser, sier han og fortsetter:

– Her er rapporten for vag og det er derfor viktig at vi som forvaltere av forskningsbasert kunnskap om havet følger opp, slik at denne kunnskapen blir en del av handlingsgrunnlaget når rapportens konklusjoner skal omsettes i praksis.

100% handling for havet

Professor Lise Øvreås er en av forskerne som har gitt innspill til rapporten og leder universitetets senter for bærekraftig hav, Ocean Sustainability Bergen. Også hun etterlyser en større vilje til handling.

 – Denne rapporten kunne vært langt tydeligere på at når vi nå skal gjenbygge økonomien og øke ressursuttaket fra havet, så må havet utnyttes på en langt mer bærekraftig måte. Ikke minst fordi mye av fremtidens mat vil komme derfra, sier Lise Øvreås.

Hun peker også på behovet for innovasjon.

– Vi kan ikke fortsette som før men vi må i tiden som kommer ta i bruk nye innovative løsninger som er bærekraftige. Havet kan også huse løsninger på fremtidige medisiner og det er derfor avgjørende med både nasjonale og globale reguleringer av havet. For eksempel burde vi forplikte oss langt sterkere til å følge forskningen som advarer mot utnyttelse av mineraler på havbunnen, sier hun.

Gjenbruk er fremtiden

De to havforskerne trekker frem begrepet «build back better», som er blitt brukt mye i sosiale medier og av stadig flere offentlige personer de siste månedene. Begrepet spiller på at gjenoppbyggingen av verdenssamfunnet etter korona må gjøres ved å ta i bruk nye og innovative løsninger, det være seg innen energi, matproduksjon, transport, arealplanlegging, osv.

– Det var gledelig å høre Erna bruke dette begrepet da hun holdt åpningsinnlegget på havkonferansen THE OCEAN i Bergen i september. Dessverre hørte vi lite om dette da havpanelets rapport ble lansert i dag, sier Øvreås.

Sirkulær økonomi er et annet begrep som dukker stadig oftere opp i offentlig debatt. Dette var også et viktig tema da Høyres stortingsrepresentant Lene Westgaard-Halle nylig stiftet Konservativt Klimanettverk.

– Gjenbruk er nøkkelordet her. Det er flott at vi skal satse på ny og karbonfri transport og ikke minst har norsk rederinæring gått i bresjen globalt her. Likevel viser all forskning på dette at vi fortsatt slipper ut for mye fra land og mye av dette havner i havet. Rapporten sier mye godt, men også mye selvfølgelig, sier Kvamstø.

Tenke på tvers

I et innlegg i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Nature, skrev statsminister Solberg følgende i forbindelse med lanseringen av rapporten: «Norway no longer approaches oil, transport, fisheries, aquaculture and minerals separately, but monitors and manages ocean activities across sectors.»

– Dette er en sannhet med modifikasjoner. Det gjenstår fortsatt et godt stykke før vi i Norge virkelig tenker tverrgående mellom sektorer. Petroleumsaktivitet er en aktivitet som fører til økt utslipp med global effekt, og vi må derfor omstille hvis vi ønsker nullutslipp innen transport. Fornybar må være nye løsninger ikke løsninger som kommer i tillegg, sier Lise Øvreås.

Forskerne lover å gi 100% for havet ved å dele av kunnskapen sin.

– Vi utfordrer politikerne til å ta rapporten for en bærekraftig havøkonomi på alvor ved å innføre praktiske tiltak og styre ressursene i kjølvannet av koronapandemien i retning av en grønnere og mer bærekraftig økonomi. Skal vi lykkes med det må havet spille en nøkkelrolle og forskningsbasert kunnskap må ligge i bunn av nødvendige beslutninger, sier Olsen, Kvamstø og Øvreås.

Universitetet i Bergen har det marine som et av sine tre satsningsområder. I tillegg er universitetet knutepunktinstitusjon for bærekraftsmål 14, livet i havet, på vegne av FN-organisasjonen United Nations Academic Impact (UNAI) og UNESCO-tilknyttede International Association of Universities (IAU). På vegne av sistnevnte leder universitetet et globalt konsortium bestående av ti av verdens ledende havforskningsinstitusjoner.