UiO - Det juridiske fakultet

- Globale juridiske regler er nødvendig for å finne løsninger på plastforurensningen

Del

Plastforurensning er en stor trussel for marine økosystemer. Det påvirker organismer og dyr i matkjeden, og endrer økosystemets funksjoner og tjenester. Plast i Arktis kommer via havstrømmer fra andre verdensdeler. Marin plastforurensning er et globalt problem og det er derfor avgjørende med gode og effektive regler på globalt nivå, mener jusforskere.

Plastforurensningen er veldig variert og finnes overalt. Eksempler er plastsøppel som flyter i havet, som plastposer, fiskegarn og alle typer av plastprodukter som dumpes i havet eller havner der. Mindre partikler som mikroplast og nanoplast er et stort problem.

- Et sentralt tema i dagens diskusjoner er hva slags globale regler det er som kan være egnet for å takle problemet uten at man innfører et alminnelig forbud mot produksjon og bruk av plast. Det ville være urealistisk og uhensiktsmessig. Vi ønsker å hindre tilførsel av plast til havet fra ulike kilder, spesielt fra kilder på land som kystområder, elver, virksomheter m.m. Det finnes allerede relevante internasjonale regler for dette som er veldig fragmenterte, men vi mangler mer konkrete bestemmelser om forsvarlig forvaltning/behandling av plast, miljøstandarder, ansvar og erstatningsregler, finansieringsmekanismer og styringsverktøy/institusjoner, forteller Alla Pozdnakova.

Hun er professor ved Nordisk institutt for sjørett ved UiO.

Hvilken avtale trenger vi?

- Dagens opinion går i retning av at det bør jobbes med en ny bindende internasjonal avtale, men hva slags avtale skal det være? Vil den være effektiv og akseptert av mange nok stater, og da spesielt av nøkkelstater innen plastproduksjonen og utslipp? Vi trenger jo ikke en ny internasjonal avtale som ikke fungerer – men samtidig så vil en avtale uansett bli et viktig steg framover, mener Pozdnakova.

Et viktig spørsmål er også hvem som vil håndheve de eksisterende og fremtidige internasjonale reglene om plast.

- Disse reglene må kunne treffe der det gjelder mest, nemlig private virksomheter og deres aktiviteter. Folkerettslige avtaler binder kun stater. Stater må ha kapasitet og vilje til å regulere private aktører. Er viljen sterk nok for å bruke en hel skala av virkemidler og ikke kun økonomiske virkemidler som kompensasjon og innbetalinger i fond? Man løser jo ikke miljøproblemer bare ved å betale. Stater bør være villige til å akseptere at deres egne interesser vil bli rammet, og det kan i praksis bli vanskelig å få til, forteller Pozdnakova.

Mer plast enn fisk i fremtiden?

Hvis vi ikke får satt en stopper for plastforurensningen av våre hav, vil det ifølge Naturvernforbundet være mer plast enn fisk i havet i 2050. Froukje Maria Platjouw er postdoktor ved Nordisk institutt for sjørett. Hun mener at en ny global avtale bør ta utgangspunkt i økosystembasert forvaltning.

- Økosystembasert forvaltning er en samlebetegnelse for bruk og forvaltning av naturen som tar utgangspunkt i økosystemenes egen tålegrense, forteller hun.

- Da må myndighetene sikre at forvaltningen er helhetlig for det enkelte økosystem, på tvers av jurisdiksjonsgrenser og forvaltningsnivåer. Beslutningsprosessene må også være adaptive og basert på oppdatert kunnskap om samlet belastning og føre-var hensyn. Forskning på de negative effektene av plastforurensning på de marine miljøet fører til stadig ny innsikt og kunnskap. En ny rettslig avtale, med bindende regler for stater, bør være fleksibel nok. Den bør gi mulighet til å tilpasse forvaltningsstrategier etter ny kunnskap, forteller hun.

Avtalen må være bindende

- Det er dog også viktig at avtalen byr på et juridisk rammeverk som er bindende og sterk nok til å regulere plastforurensning, slik at vi får dette miljøproblemet regulert effektivt. Det er altså avgjørende at en ny avtale ivaretar både sterke rettslige prinsipper som rettsikkerhet, forutsigbarhet, ansvarlighet, og klarhet, og er samtidig fleksibel nok til å kunne ta hensyn til ny kunnskap om plastforurensing, om økosystemets fungering, og om ringvirkninger av tiltak.

Nøkkelord

Kontakter

Bilder

Lenker

Om UiO - Det juridiske fakultet

UiO - Det juridiske fakultet
UiO - Det juridiske fakultet
Karl Johans gate 47
0162 Oslo

22 85 95 00http://www.jus.uio.no

Det juridiske fakultetet i Oslo er den største utdanningsinstitusjonen i landet for juristar, og ein sentral aktør innan juridisk forsking.

Følg saker fra UiO - Det juridiske fakultet

Registrer deg med din epostadresse under for å få de nyeste sakene fra UiO - Det juridiske fakultet på epost fortløpende. Du kan melde deg av når som helst.

Siste saker fra UiO - Det juridiske fakultet

Pressemelding: Jusforskere i ny blogg om trygdeskandalen8.10.2020 16:32:37 CESTPressemelding

Den offentlige debatten om trygdeskandalen har fulgt en rekke spor, på tvers av ulike rettsområder og i ulike nivåer i forvaltningen. Det er tatt opp en lang rekke spørsmål om forholdet mellom Norge og EU, rett og politikk, og forholdet mellom regjering og Stortinget. En så mangefasettert sak gjør det krevende å ha en god og opplyst offentlig diskusjon. Som en del av fakultetets samfunnsoppdrag vil redaktørene for bloggen samle noen av de mange trådene i saken, og nøste videre i dem.

I vårt presserom finner du alle våre siste saker, kontaktpersoner, bilder, dokumenter og annen relevant informasjon om oss.

Besøk vårt presserom