I de mest spredtbygde strøkene svarer hele 59 prosent at politikerne har dårlig forståelse for deres hverdagsreiser. For hele landet er tallet 45 prosent. Kun 21 prosent sier de føler seg forstått. Inntrykket har ikke bedret seg de siste to årene. I 2019 var det også kun 20 prosent som var positive til politikernes innsats.

- I distriktene er dårlig vedlikehold, frykten for viltpåkjørsler og fare for ras en del av hverdagsreisen. Når kun en av fem kroner som går til vei brukes på vedlikehold, føler folk at politikerne ikke tar dette på alvor, sier Handagard.

Forfallet kan fjernes innen 2030

Selv om det er bred politisk enighet om at vedlikehold er viktig, tar ikke politikerne tak i problemet. Forfallet på veinettet vil koste om lag 100 milliarder å utbedre, og mesteparten av dette må brukes på fylkesveiene. Da ny Nasjonal Transportplan ble behandlet i Stortinget i juni, var det uten en forpliktende plan til hvordan vedlikeholdsetterslepet skal løses, slik NAF har etterlyst.

- Politikerne grep ikke sjansen de hadde før sommeren. Nå er vår klare forventning at de tar dette på alvor inn mot valget og legger frem håndfaste planer. NAF kommer til å presse på for at vedlikeholdsmidlene økes i hvert statsbudsjett de neste årene, sier Handagard.

NAF mener at forfallet på veiene må fjernes innen 2030.

- Folk opplever at veiene smuldrer opp, uten at noe blir gjort. Det er nok mer stas for de folkevalgte å åpne nye veier og klippe snorer, men at hverdagsveiene våre er trygge er vel så viktig, sier Handagard.

Om undersøkelsen

NAFs Trafikantbarometer 2021 publiseres senere i år, og er en landsrepresentativ undersøkelse utført av Kantar på vegne av NAF i perioden januar-februar 2021. Mer enn 4000 personer har svart på spørsmålene i det som er den mest fullstendige undersøkelsen av nordmenns hverdagsreiser og holdninger til transport, miljø og klima. Dette er det femte Trafikantbarometeret i rekken, undersøkelsen er tidligere utført i 2013, 2015, 2017 og 2019.

Hvor enig eller uenig er du i følgende utsagn: Politikerne forstår hvilke utfordringer jeg har på mine hverdagsreiser.

	2021	2019
Svært enig/ enig	20	20
Vet ikke	34	27
Svært uenig/ uenig	45	50

 

Inndelt etter sentralitet (SSBs Sentralitetsindeks)

	Total	Mest sentrale	2	3	4	5	Minst sentrale
Svært enig/ Enig	21	23	23	19	17	14	15
Vet ikke	34	31	34	37	34	31	26
Svært uenig/ uenig	45	45	42	44	48	54	59

Inndelingen er gjort etter SSBs sentralitetsindeks. Dette er en standard for sentralitet, basert på nærhet til arbeidsplasser og servicefunksjoner. Mest sentrale strøk er Oslo og enkelte omkringliggende kommuner. Kommunene Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Drammen, Fredrikstad mfl. tilhører sentralitetsgruppe 2. Noen eksempler på de mest perifere kommunene er Gratangen, Dyrøy, Ulvik, Lavangen, Beiarn, Moskenes og Hasvik.